(1 - 17) Pessimister og misantroper har kåret 2016 som et av de verste årene i nyere tid. Flere berømte popstjerner og skuespillere er gått bort, idrettsstjerner satt i Wada-skammekroken og det har vært flom og uvær i alle verdens hjørner. Det har vært terroranslag i europeiske storbyer. Vi har fått Donald Trump og Brexit.

Vi er blitt forsynt med negative hendelser i krig og fred og de mest feilslåtte prognoser i storpolitikken. Hjemme har den blåbrune regjeringen kuttet i pensjonene og gitt mer skattelette til blaserte rikinger. De har kuttet i og privatisert velferdsordninger og i tilbud til kronisk syke. De har militarisert det norske samfunn mer enn sosialdemokratiets Ap har klart etter krigen. Det er mye å gråte over.
Allikevel er 2016 ikke verre eller bedre enn andre år. Det er øynene som ser.
I 1968 ble Robert Kennedy og Martin Luther ble drept fulgt av massive raseopptøyer i USA. Vietnam-krigen med massakrene i My Lai ledet til kraftige demonstrasjoner over hele verden mot USAs folkemord. Studentene i Paris og i Berlin gikk ut i på gatene i den såkalte mairevolten og voldsomme oppløp raste etter hvert i mange storbyer i Europa. Franske arbeiderne slo lag med studenter og i felles kamp holdt de på å kaste de Gaulle som statsminister.
I 2004 tok tsjetsjenske terrorister over 1100 gisler i den russiske byen Beslan. Vel 385 ble drept; de fleste skolebarn. Norgeshistoriens største og mest brutale ran, NOKAS-ranet preget norske medier. 2004 er året George W. Bush ble gjenvalgt, og den politiske venstresiden rev seg i håret. Det avslørtes at amerikanske soldater torturerte og mishandlet fanger i Abu Ghraib-fengselet i Bagdad i Irak, og væpnede ranere fikk med seg «Skrik» og «Madonna» fra. Nasjonalbiblioteket. Tsunamien i Asia med 280 000 døde er heller ikke glemt. Krigene i Afghanistan og Irak pågår for fullt.
Slik kan man ramse opp tragedier og hendelser for hvert år for å få satt 2016 i et historisk negativt perspektiv. 
Norske media har vært sparsomme med positive nyheter i 2016 som ellers. Man sitter igjen med et inntrykk av at befolkningen skal ha et mest mulig negativt inntrykk av virkeligheten. Hovedstrømsmedia har som prioritert beskjeftigelse å påføre oss den herskende storkapitals, og deres partiers, sin virkelighetsbeskrivelse. Den skal forme vår tenkningsmåte og tankeinnhold i en pessimistisk og engstelig retning. Vi må ikke løfte hodet i tro på at vi er noe. At vi kan bygge vår framtid uten deres makt. Sjelden får vi oppløftende meldinger fra avisene og NRK når norsk næringsliv går bra og levestandarden kan økes. De omfavner helst Norges Banks meldinger om at prognosene er dystre tross alt og NHO maner til lave eller nulloppgjør. Konkurransekraften tåler ikke mer av verdifordelingen til arbeiderne.
Utenriks er det usikkerhet og uforutsigbarhet p.gr.a. Russlands militærpolitikk og Kinas økonomiske vekst som bør stemme oss til dypt alvor, til tross for fredelig sameksistens med disse land i tusener av år.
Terrorismen i Europa må ikke skremmes oss fra å delta som normalt i arbeids- og dagligliv, doserte elitepolitikere og psykologer. Da vinner terroren over sinnene ble det sagt for et par år siden. Nå er tonen: Vi kan ikke vinne over terroren. Den er kommet for å bli. Vi må lære å leve med den. Sosialpsykologene gjør nå et rundkast og blir selvmotsigende som aldri før. Lev med terror og angst og vær fornøyd. Enda et slag mot arbeidsfolks selvtillit og trygghetsfølelse. Vær ydmyk. Ikke bruk kreftene på forgjeves motstand. Helles ikke mot det eksisterende samfunn som likevel ikke kan gjøre noe for din trygghet.
Nei, 2016 har vært som alle år. I følge gledesdreperne i media som sprer pessimisme og uro har vi vært gjennom et år de mener er egentlig bra. Bra for overklassen og de rike som har med en servil og engstelig arbeiderklasse å gjøre. Bra med en fagbevegelse i Norge som blir svakere for hvert år med en unnfallen LO-ledelse i viktige saker som f. eks. medlemskap i EØS og ettergivenhet ovenfor NHOs krav i lønnsoppgjørene.
Året 2017 vilt fortsette i samme spor. Men det behøver ikke fagbevegelsen og arbeiderklassen passivt godta. Valget i september vil kunne gi en Ap-sentrumsregjering dog med uten store forandringer da storkapitalens makt vil øke og blandingsøkonomien fortsetter. Allikevel er det en hovedoppgave å fjerne de blåbrune og å stoppe en avsindig privatiseringsmani av våre fellesgoder og kollektive felleseie. Fortvil ikke. Tross alt kan vi oppnå en kapitalisme med en noe blekere farge.
LO-kongressen i 2017 har en enestående mulighet til å rette ryggen til de fagorganiserte og alle arbeidsfolk. Mye kan oppnås i 2017. Fortvil ikke. Et Nei til EØS-avtalen kan kjempes igjennom. Endringer i Arbeidsmiljøloven kan reversers. Uføre- og syketrygdordningene kan tilbakeføres til de gode ordningene. Solidaritetsaksjoner til støtte for streikende (Holship/havnearbeiderne) må grunnfestes slik at alle kampformer skal benyttes i kampen mot arbeidskjøperne og den rike overklassen som oppfører seg som en arrogant adel.
Internasjonalt vil det skje protester og krav fra arbeiderklassen i motstand mot EU og NATO.
Brexit var en begynnelse som viste en sterk mistillit til medias overskrifter om Englands undergang ved «å forlate Europa» og til velbemidlede elitepolitikeres EU-hysteri, De kunne bedre om livet til arbeiderklassen enn dem selv. De skulle ikke få en sann bevissthet om sin egne livskår.Flere tror ikke lenger på at kapitalismen er den eneste vei til velstand og lykke for alle. Protestvalget som fulgte etter i USA ga en president som ble latterliggjort og fordummet av de samme systemtroe media og elitepolitikere som flertallet ikke lenger tror på.
I 2016 har protestene mot EU har vært mange og harde i Hellas, Spania, Frankrike, Tyskland, Ungarn. Dette er en uro som alle bør se på som et sunnhetstegn i en verden med globalisering av penger og makt og en nedbygging av enkeltmenneskets betydning og rettigheter.
Faren er at protestene og misnøyen fanges opp av ekstreme nasjonalistiske partier. De øker sin oppslutning og kan komme inn i regjeringer. Det er en stor utfordring for alle som vil kjempe for et reelt arbeiderdemokrati, nasjonalstatens plass i Europa, mot globalisering og fremmedhat og rasisme for å gjøre sin innsats i 2017 mot dette.
Rett ryggen. Stol ikke på pessimistene men på egne og fellesskapets positive muligheter og kampkraft. Det ønskes alle et kamprikt og rødt nytt år.