LEDER

Ny livsforlengende kreftmedisin fikk avslag. Drapsmaskiner får tilslag.

I fjor demonstrerte alvorlig syke kreftpasienter over avslag på livsviktig medisin. Nylig ble det nok en gang besluttet at den nye kreftmedisinen Ixazomib ikke skal tas i bruk. Formålet med behandling med Ixazomib er å kontrollere sykdommen, bedre livskvaliteten og forlenge tiden for overlevelse. 

Legemiddelet er godkjent i blant annet Danmark, Sverige, England og Tyskland. Legemiddelet brukes i behandlingen av benmargskreft. I desember 2017 ble medisinen vurdert av «Beslutningsforum», men fikk nei fordi den kostet for mye målt opp mot effekt.

«Kostnaden er høyere enn det som regnes som kostnadseffektiv behandling når en tar hensyn til det absolutte prognosetap for pasienter som har mottatt en eller to tidligere behandlinger», skriver Beslutningsforum.

Det er vanskelig for rammede familier å forstå begrunnelsen om at behandlingen er for dyr for Norge – mens våre naboland har råd til det.
Er vi i ferd med og få et nytt ord: «medisinflyktninger»? Leger sier til pasienter at de kan få behandling hvis de reiser til Danmark eller Sverige. Den blåbrunegule regjeringen skaper et A- og B-lag innen helse og behandling.

Det finnes ingen måte å få innsyn i hvordan sykehusene bruker pengene, eller hva de ulike medisinerne koster. Siden 2016 har prisdiskusjonene mellom norske myndigheter og industrien vært hemmeligstemplet informasjon, etter en ny lovendring vedtatt av Stortinget i 2016.  Alle går som katten rundt grøten, og mangelen på opplysninger gjør det alt for lett for legemiddelindustrien å manipulere kostnader og priser.

Det er et knefall for legemiddelmonopolene. Ingen får vite hva dyre medisiner, som sykehusene nektes å innføre, koster samfunnet. Samtidig sier Beslutningsforum at de er for dyre. Hvordan skal vi ha tillit til et slikt system? 

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, slår tilbake mot kritikken og hevder Norge har blant de laveste prisene i Europa. Hun støtter hemmelige priser, som hun mener er en fordel for både myndigheter og pasienter. 

Da kan man spørre seg: Hvorfor har vi da ikke råd i et av de rikeste land i denne delen av verden?

På den annen side er det ikke måte til selvskryt på regjeringas pågående budsjettmøte hvor flott det går med norsk økonomi. Finansminister Siv Jensen (Frp) ga følgende statusoppdatering: « Det går godt i norsk økonomi, det er optimisme. Og i næringslivet utenfor oljesektoren har investeringene ikke vært høyere siden finanskrisen.» Samtidig behandles utgiftene til kampfly og annet sofistikert drapsmaskiner. De skal økes betraktelig til minst – 2 % av BNP - etter pålegg fra Trump. Det er bestilt 55 F-35 som vil koste vel 70 milliarder (2015-priser). Flyenes driftskostnader belaster samfunnet i de neste 30 år med minst 270 milliarder
Kjøpene av kampflyene er den største offentlige investeringen i Norge noensinne. En rekke tidligere forsvarstopper og fagmilitære eksperter har stilt seg sterkt kritisk til at Norge velger å satse så tungt på kampfly. Kritikerne mener gigantinvesteringen vil føre til at det blir for lite penger igjen til hæren og sjøforsvaret. Vi legger til at det blir for lite penger til helse og omsorg når pengesluket F-35 begynner å suge fra statskassa. I disse dager med borgerlig selvskryt sies det rett ut at det skal strammes inn på alle offentlige velferdssektorer selv om bedriften Norge «går så det griner» ifølge norske økonomer. Selv Trump vil skrotet F-35-prosjektet. Kostnadene blir for store.
SV-leder Audun Lysbakken har vært en av de mest kritiske stemmene på Stortinget. Han har sagt at Norge bør kutte antallet kampfly fra 52 til 40, og viste til at det vil gi en innsparing på minst åtte milliarder kroner i investeringsutgifter, og minst 220 millioner kroner årlig i driftsutgifter. 

220 millioner ville være mer enn nok til å dekke utgiftene til alle dyre kreftmedisiner hvert år Millionene ville forlenge liv, bedre livskvaliteten og lindre uutholdelige lidelser for pasienter. Vår regjering som smykker seg med humanistiske ord som «menneskerettigheter», «livet er hellig» og «mennesket i sentrum» er mer opptatt av kampfly som bare er egnet til en ting: å spre krig og død etter ordre fra NATO.