(6 - 2012) I løpet av denne helgen skal russerne få nyte godt av ”demokratiet”. Den øvelsen å legge et papir i en boks hvert 4. eller 6. år er beviset på at folket bestemmer.  I ”gamle” dager under Sovjets merke og faner var det visst ikke slik. Da hadde man ingen frihet til å velge slik som nå under Putindiktaturet. Uansett var valg i de sosialistiske stater regissert av et ett-partidiktatur og det var valgfusk uten grensert hvor de andre ”demokratiske”, vestlige ”observatører” med USA tankegods innabords løp rundt og sjekket valgets lever og nyrer. Vår hjemlige Wladimir Steinfeldt frådet av gode historier fra tsartiden og retoriske spydigheter om sosialismen på meget skarrende bergensk. Etter Sovjets nedtur er han like skanderende og brautende om ”Putindiktaturet”. Etter 60 % stemmer for denne eks-KGBproselytten er det på ny ”sovjetiske” tilstander vi som verdensmestere i dobbeltmoral, skjult krigføring (misjoner) og fredsprismestere må raljere over. Men i vår naivitet trodde jeg det var det han og Vesten ville ha. Jeg som naiv kommunist tenkte at ja når har russerne fått frihet, menneskerettigheter og god jul og godt nyttår etter 1991. Ondskapens akse var vekk! Men etter Wladimir Steinfeldts analyser er folk fortsatt dumme og hegner om en sterk mann etter hjernevaskingen under kommunistpartiet. Derfor stemmer de som de gjør.

Opposisjonen levnes ingen sjanser mot Putin. Men hvem er de? I vår borgerlige mediaverden er det småpartier med sosialdemokratisk, friliberalistisk, reaksjonære greskkatolske og fascistiske grupper som er denne ”demokratiske” opposisjonen. Sjuganov og han FRKP med 20 % må ikke nevnes. Denne demokratiske opposisjonen passer ikke inn i Dagbladets og Adresseavisens verden. Sjuganov er for det uopplyste enevelde og ikke demokrat.

I skrivende stund har Putin ca. 60 % og Sjuganov 20 % før de store byene kommer inn med sine resultater. Vår verdensvante og moskvaekspert har faktisk overgått seg selv og forteller at kommunistpartiet faktisk har en presidenkandidat. Men, selvfølgelig, er det et men. De stemmer jo ikke på kommunistpartiet som sådan men bare fordi de vil ha en opposisjon til Putin. Men det er jo nok andre opposisjonelle å stemme på om man ikke liker kommunistene.

Wladimir S. trakk fram en ”selvstendig” næringsdrivende som sannhetsvitne. Han stemte på kommunistene, men ville forlate Russland da forholdene for hans virksomhet var for dårlig under Putin. Korrupsjon og plutokratiet måtte bort. Ingen spørsmål ble stilt. Ja, om Sjuganov blir president, ville du da bo i Russland?

Vel fra fortielse til åpenhet i NRKom valget er en stor fordel for oss kommunister. At vel 20 % i et ”fritt” valg stemmer et parti som vil ha sosialistiske produksjonsforhold, styring med kapital og ressurser, større åpenhet i forvaltningen og et bredere internasjonalt engasjement, sier noe om at den sosialistiske ide langt fra er død. Det er Solheim som ligger i sin egen steindaue grav.

Under et privat besøk i Tyskland nylig fikk jeg erfare at sosialismen som framtidsvye og et mål å jobbe mot vekker engasjement. På mange kneiper var Marx ”noch nicht tot”. Den tyske kapitalismen og EU var ikke i høysetet. I de østre bydeler (Prenzauer Berg) i Berlin synges gode gamle kampsanger som aldri før.

Putin vinner valget men ikke folkets entusiasme. Mye tyder på valgfusk og det er forlydende om at det blir demonstrasjoner og protester mot valgresultatet. Vi norske kommunister applauderer Sjuganovs frammarsj og den russiske arbeiderklassens endelige oppvåknede kamp mot råttenskapet som overtok etter ”ondskapens akse” falt.