(1 - 2012) I Adresseavisen den 27. desember gir minister Giske til beste sitt syn på den økonomiske politikken og ellers krisen i Europa.

Første del av artikkelen er viet hans personlige forhold til å ha ansvaret for sin datter, hvor lenge han har ”overlevd” som statsråd, hvordan han sitter under intervjuet og at han klør seg på magen, om hans smalstripete dress og mye mer av lignende og meget interessante beskrivelser. Slik går jo en borgerlig avis i dybden av SE og Hør- fenomenene før man kommer til saken.

Den europeiske ”stasgjeldskrisen”, han kaller denne kombinasjonen av krisen i finanskapitalen og i realøkonomien (den som produserer varer og tjenester) til EU og USA, har senket temperaturen i vår egen økonomi. Særlig har treforedlingsindustrien fått merke dette. I midten av desember ble 54 ansatte ved Södra Cell ved Follafoss i Nord-Trøndelag permittert og 350 arbeidsplasser nedlagt på Follum ved Hønefoss. Giske mener dette er uproblematiske da den ”norske modellen” uten videre gir folk en ny jobb, ” Man kan bare kvalifisere seg til et nytt arbeid”, svarer Giske på spørsmålet om det ikke er noe en næringsminister kan gjøre når slikt skjer. I verktøykista har han bl.a. omstillingsmidler, Innovasjon Norge-penger og etablererstipend. ”Men ikke alle kan regne med statens hjelp for bedrifter må gå med overskudd. Her i landet holder vi ikke liv i ulønnsomme arbeidsplasser og slik er vi blitt verdens rikeste land, Det er ikke noe vits i å lage produkter som folk ikke vil kjøpe. Dette tror jeg er et godt prinsipp i verdiskapningen”, fortsetter ministeren. Rett skal være rett. Det er opprettet ca. 20.000 nye arbeidsplasser i Norge på ett år hvorav to tredjedeler er i privat sektor. Arbeidsplasser som krever høy kompetanse, ”rett” alder, full førlighet, vilje til ubetalt overtid og til å bli underbetalt. Ikke noe for ungdom som ikke en gang får lærlingeplass. I tillegg må du flytte og løse opp ditt sosiale nettverk. En 60-åring som har jobbet i papirindustrien i 40 år har ingen mulighet på arbeidsmarkedet. En annen sak er at fullt ut lønnsomme hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn også blir nedlagt under næringsminsterens manglende interesse, ja kanskje gjesp.

Oppmerksomt prøver vi å finne et forsøk på hvorfor og hvordan denne internasjonale økonomiske krise har oppstått. Hvilke krefter er på gang? Hvordan skal man unngå at det samme oppstår i Norge? Dessverre. Ministeren durer i vei med at nøkkelbedrifter skal sikres, man skal hindre nedsalg og utflagging, men også utlendinger må gjerne få kjøpe opp de samme, for eksempel Orkla-eide Elkem som ble solgt til China National Bluestar. Kineserne flytter nå teknologi og know how” ut av landet. ”Jeg tror ikke det er negativt at internasjonale investorer synes det er attraktivt å kjøpe norsk industri. Det er ikke sikkert at kineserne er dårligere eiere enn Orkla”, prøver han å overbevise oss med. Orklas ”Rimi-Hagen” som største aksjonær, var vel ingen modell for godt eierskap. Kinas økonomiske politikk er meget monopolistisk og nasjonalsjåvinistisk. Giske må vite at når kinesiske matmonopoler kjøper opp land og vann bl.a. i Afrika for å sikre seg råvarer er det ikke til lokalbefolkningens beste. De selveiende jordbrukerne er på nytt blitt leilendinger, nå under Kinas eierskap. Slik er det også i industrien. Selvstendige eiere og frie yrkesgrupper blir proletariserte. Det er en enkel maksime at det er eierskapet til produksjonsmidlene, råderett over råstoffer og arbeidskraft som er det helt avgjørende for en bedrifts eksistens, produksjon og markedsføring. I teknologibyen Trondheim er utallige bedrifter kjøpt opp av utenlandske eierinteresser som snart deretter har mistet hovedkontor, overskudd og arbeidsplasser til Toronto, New York og Berlin. En næringsminister som ikke vil forstå at kapitalismens eneste intensjon om eierskap for en hver pris er full kontroll og følger markedets behov ikke de ansattes, bør ikke ha plass i et ”Arbeiderparti”. Skjønt det deler han med hele den Marx-fiendtlige ledelsen. Giskes forståelse av den europeiske krisen er at det finnes uansvarlige borgere som har lånt og brukt for mye penger og finansakrobater som var for egoistiske. Han mener vi trenger en kapitalisme med et ”menneskelig ansikt”. Hva med full styring med de som lar krisene oppstå? Banker og kredittselskaper. Island har i dag lært av sin krise og har tatt det onde ved roten. De styrer bankene og finansinstitusjonene. Har full kontroll med kapitalimport og – eksport. Giske avslutter denne seansen med følgende: ” Høyresiden skal ikke ha monopol på ord som `gründere`, `entrepenørskap`, og `næringsutvikling` ”. Hva mener ministeren med det? Skal han drive en høyrepolitikk? Dette er vokabular som ikke hører hjemme i det han kaller et ”industriparti” (Ap). Dette er bank- og finanstermer som er høyrekreftenes tale til de rikeste og mektigste. Ikke arbeiderne.

Under bankkrisen på slutten av 1980-årene fikk den norske stat – under en Ap.regjering - full eiendoms- og styringsrett over bank- og finanskapitalen. Vi ga det hele bort til private kapitalkrefter få år etter. Vi kunne ha nasjonalisert bankvesenet som en stor strukturreform i retning av en sosialistisk utvikling. Vi kunne hatt kontroll med pengeflyten ut og inn av landet. Vi kunne ha fjernet råtne fond og destruktive spekulasjoner på Børsen. Dette er den rette medisinen for ikke å komme i samme uføre som EU-landene. Ikke ved å pøse ut olje og å stole på oljeøkonomien. Nå kan vi faktisk lære av Island, er de ord vi sender med ham på etterskudd i det han oser i svart limosin til middag hos Kongen. Si meg hvem du omgås….