(Hans Petter Hansen - nr 10 - 2010) President Obama har litt av et land å styre. Men er valgt for å styre det slik det er – som et kapitalistisk samfunn. Det kunne vært en president i dagens USA som var verre enn han.

Det faktum at det i USAs  kongress er 237 millionærer, eller 44 prosent, forteller mye om hva slags politikere som utgjør kongressen. Det betyr ikke at alle har en forpliktelse til å være reaksjonære, men det er meget vanlig at mange av USAs borgere som mangler medisinsk behandling, er arbeidsledige eller må jobbe hardt for å tjene til livets opphold tenker slik.

Til tross for at Obama er en afroamerikaner ble han valgt til president. Dette skjedde for første gang i landets historie, i et rasistisk samfunn, som lider av en dyp økonomisk krise.

Det amerikanske folk er ikke skyldig, men et offer for et uholdbart system og hva som verre er: uforenelig med livet og menneskerettighetene.

Ifølge Obamas program, vil omfattende turneer ta ham verden rundt, blant annet til Forum for Asiatisk-Stillehavs økonomisk samarbeid (APEC) og Sammenslutningen av Sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN). Noen av disse reisene er allerede gått av stabelen.

Men hvordan kan Obama løse broblemet med klimaendringene når hans innstilling på det forberedende København-toppmøtet om utslipp av klimagasser var den verste blant de industrialiserte rike land. Dette har blant annet sin grunn i at USA ikke undertegnet Kyoto-protokollen. Heller ikke oligarkiet i dette landet er klar til å samarbeide.

Hvordan kan landet bidra til å løse de alvorlige økonomiske problemer som berører en stor del av menneskeheten, når den totale USA-gjelden som inkluderer den føderale regjeringen, statlige og lokale myndigheter, bedrifter og familiene, steg ved utgangen av 2008 til flere titalls millioner dollar, tilsvarende mer enn 400 prosent av BNP, og landets budsjettunderskudd steg til omkring 13 prosent av BNP i regnskapsåret 2009? Dette må Obama kjenne til.

Nesten halvparten av menneskeheten lever i dag under fattigdomsgrensen. De 20 prosent rikeste bruker i dag 82,5 % av jordas rikdom og de 20 % fattigste har levebrød som svarer til bare 1,6 %.

Fidel Castro er av den oppfatning at før Obama går av som president, vil det være 6 til 8 høyreorienterte regjeringer i Latin-Amerika som er alliert med imperiet i nord. Snart vil den største delen av USAs høyreside forsøke å begrense presidentens mandat til en periode på 4 år i embetet. En Nixon, eller en som Cheney, vil igjen bli presidenter. Da ville det være klart hva de mange militærbasene som USA har i Latin-Amerika, betyr: De er helt uforsvarlige, og truer i dag alle folk i Sør-Amerika under påskuddet om å bekjempe narkotikasmugling. Dette problemet er skapt av flere titalls milliarder dollar fra USA, som fører til organisert kriminalitet og narkotikaproduksjon i Latin-Amerika.

USAs rolle i verden i dag er altså høyst negativ. Den bidrar til å holde oppe spenningen i verden. En rekke folk vil måtte leve i fattigdom.

Cuba har bygd oppe et samfunn som ville vært en modell for verden, men slike samfunn får ikke anledning til å utvikle seg på grunn av den reaksjonære kapitalistiske verden med USA i spissen. Nå har vi ikke Sovjetunionen heller som en motvekt. Men slike stater vil utvikle seg igjen. Kanskje kan det utvikle seg slike krefter i Latin-Amerika.

Situasjonen må i hvert fall få kommunistene til å skjerpe seg. Det gjelder først og fremst at kommunistene må samarbeide tett for å vise at det fins andre løsninger enn den vi er underlagt i store deler av verden i dag.

På grunn av at vi enda ikke er mange nok kommunister, så må vi vente på anledningen; men en slik anledning vil komme. Det er situasjonen i verden og dens utvikling som vil skape denne anledningen.