(Hans Petter Hansen - nr 8 - 2010) Noen vil kanskje reagere på denne overskriften. Men den har nok god grunn i virkeligheten.

Da Jeltsin og Gorbatsjov oppløste Sovjetunionen i 1990, hadde det vært ro i landet sia sovjetstyret ble oppretta på begynnelsen av 1920-tallet. I tillegg var det med på knekke fascismen og nazismen i krigen 1941-45.

Sosialismen fjerner den kapitalistiske konkurransen. Planøkonomien får fram en annen konkurranse – en konkurranse om å oppfylle planen. Dette fører ikke til konkurranse mellom ulike folkegrupper – for eksempel om forskjellige goder i Kaukasus-området – det forhindrer planen. Planen fører til en planmessig utbygging av store områder. For eksempel var Kaukasus-området med i en plan, ikke bare for Kaukasus, men for større områder – i bunn og grunn for hele Sovjetunionen.

I Russland, som utgjorde den største delen av Sovjetunionen, kan det nå bygges kapitalisme i stor utstrekning. Men en slik utbygging har også lett for å skape uoverensstemmelser. Det er noe sånt som er årsaken til det som nå finner sted i Moskva. Og det må være sterke motsetninger som har bygget seg opp. Det dreier seg antakelig om både økonomiske, sosiale og kulturelle motsetninger. De to bombespregningene i Moskva viser at samfunnet har forandret seg mye fra sovjettida. Forandringene skyldes kapitalismens utvikling og de ulikheter (klasseforskjeller) den har skapt.

Skal Russland fra grensen til Polen til Beringstredet i øst utvikle en kapitalistisk økonomi, kan man forutse at også store klasseforskjeller blir utviklet. Likevel vil det bli utviklet store forskjeller mellom mindre områder innafor dette store området. Det er derfor viktig at Putin og Medvedev bremser en slik utvikling, slik at mye av det gamle blir bevart. Det er ikke første gang på 2000-tallet terroraksjoner har funnet sted i Moskva med utgangspunkt i Tsjetsjenia. Henimot 10 terroraksjoner er registrert i dette tidsrommet med Tsjetsjenia som utgangspunkt.

Kommunistpartiet (ca.25 prosent tilslutning) vil nok få videre framgang. Dette vil gå raskere dersom leveforholdene ikke blir bedre under det nåværende regime. Men foreløpig er det en  hovedsak å få stanset terroranslagene mot T-banen i Moskva. For å få til det, må det arbeides på mange felter: 1. Forholdene for befolkningen må bli bedre. 2. Terroristene må stoppes. Når det gjelder dette siste, så må mange midler tas i bruk. Et viktig punkt er leveforholdene i Tsjetsjenia som må bedres. For det som ble skapt i 1917, rives ned. Terrorhandlingene i Moskva er reaksjoner på at en slik nedrivning av det som ble bygd opp i sovjettida, er i ferd med å rives ned.

Sovjetunionen som besto av et utall av folkeslag og mange republikker, var et fredlig og rolig område. Men kapitalismen har en tendens til å få fram uoverensstemmelser som tidligere måtte ha eksistert mellom befolkningsgrupper.

Nå er det viktig at Russland, og særlig arbeiderklassen der, bidrar til å endre Russland i retning av det Sovjetunionen en gang var. Om man ikke kaller de organisasjoner som skal bygges opp for Sovjeter, så bør liknende organisasjoner igjen se dagens lys i Russland. Det er ingen grunn til å tro at folket i Russland ikke skulle slutte opp om en slik utvikling. Erklæringene fra partiet må være slik at partiet vil gå inn for å gjenreise levestandarden. Levestandarden var høyere under sovjetstyret enn den er i dag. Det burde kunne appellere til mange russere og andre folkeslag. Det viktigste arbeiderne nå må kjempe for, er å gjøre leveforholdene for folket bedre. Dersom kommunistene er med på en slik politikk, vil også deres prestisje vokse.

Derfor må økonomien styrkes ved demokratiske endringer. I dette arbeidet må kommunistene kunne komme med forslag og aktivt gå inn for å få disse satt ut i livet.