I USA forsøker man å straffe enkeltpersoner – ikke kapitalismen som sådan

”Det skulle ha vært den første store sak, det første skritt for å plassere ansvar og sette de skyldige i fengsel og så komme videre. I stedet kunne Wall Streets ledende finansfolk trekke et lettelsens sukk. For med denne frifinnelsen den 11. november av Ralph Coiffi og Matthew Tannin er det i hvert fall ikke blitt farligere å være mistenkt – eller lettere å være offentlig anklager på jakt etter finanskrisas skurker.” Slik skriver Louise With, Informations korrespondent..

Og hun fortsetter omtrent slik:

Hvor var de ansvarlige i den konkursrammede amerikanske investeringsbanken Bear Steers. De styrte to hedgefond som satset på boligmarkedet i USA. Og anklagen mot dem gikk i store trekk ut på at de tegnet et altfor rosenrødt bilde av de to fondenes tilstand overfor investorene, mens de privat foretrakk et sammenbrudd.

Vel, hva de enkelte aktører egentlig gjorde og mente ligger ikke åpent i dagen. Men dette viser hvor uoversiktlig det kapitalistiske samfunnet egentlig er; men også hvor vanskelig det er blitt å styre og hvor vanskelig det er for folk å få innsikt i det som skjer.

Dette bekrefter igjen hvor viktig det er å komme vekk fra kapitalismen i verdensmålestokk. Men det er antakelig ikke så lett å få til og må antakelig ta betydelig med tid. Så lenge den utviklede kapitalismen er så dominerende i verden som den er i dag, kan man ikke regne med at det vil gå raskt. Hva kan påskynde prosessen? Antakelig er det bare en forsterket krise. Og en slik krise eller slike kriser blir antakelig mer og mer sannsynlige og nødvendige. Her er vi inne på at vi kan og bør framskynde denne overgangen. Hva kan vi gjøre?

Først og fremst må vi arbeide aktivt i partiet og verve nye medlemmer. Sympatisører er like viktige. Både nye medlemmer og sympatisører må vi regne med vil være lettere å få tak i under de nye forhold vi kommer til å gå inn i. Gamle og eventuelle nye metoder må brukes i dette arbeidet. Det betyr at arbeidet med å spre Friheten og løpesedler på gata og i utdanningsinstitusjoner over hele landet, må prioriteres. Vi kan holde fast ved det vi allerede driver på med, men øke spredningen vesentlig.

I Bergen har partiet i lang tid holdt oppe en sending over radio. Noe som kanskje kan forsøkes også andre steder i landet. Når kameratene klarer det i Bergen, hvorfor skulle vi da ikke klare å få det til også andre steder?

Vi må ikke være overmodige og tru at kapitalismens økende krise vil gjøre arbeidet lettere for oss. Uansett så må det arbeides. Men de nye tidene vil by på nye muligheter. Derfor må vi satse mer på utadrettet virksomhet. Vår aktivitet vil føre til at flere ser oss og flere slutter opp om vårt arbeid.

Kommunistenes gamle og nyervervede erfaringer må vi bygge på, men nye framstøt, for eksempel over radio bør kunne prøves. Her bør lagene (først og fremst i byene) ta kontakt med Bergens-kameratene og høre hvordan de gjør det der. Da vil de finne ut om dette kan gjøres også andre steder. Ellers må man bruke fantasien for å finne ut hvilke nye arbeidsmetoder som kan brukes i vårt arbeid for å spre NKPs politikk ut i samfunnet.

Vi har her omtalt noe som kan gjøres i Norge. Men slike tiltak og andre tiltak er aktuelle overalt i verden. Dette må bli et arbeid som har verdensomspennende karakter. Derfor blir det internasjonale samarbeidet kommunistene imellom stadig viktigere ettersom kapitalismen svekkes. Og, naturligvis, vil samarbeidet med andre venstregrupperinger i politikken bli viktig i en slik situasjon.