Skal man tru pa en virkelig omlegging av USAs politikk? I sin tale sa han blant annet: ”Amerika vil ikke vende ryggen til det legitime onsket palestinerne har til verdighet, mulighet og en egen stat: I tiar har situasjonen statt i stampe: To folk med legitime forhapninger, hver med en smertefull historie som gjor det vanskelig a finne kompromiss. Det er lett a peke fingre – for palestinerne a peke pa flyktningesituasjonen som oppsto ved Israels opprettelse og for israelerne a peke pa det konstante fiendskap og angrepene … Men hvis vi ser denne konflikten bare fra den ene siden eller den andre, da vil vi bli blinde for sannheten: den eneste losningen pa begge siders onske er to stater, hvor israelerne og palestinerne begge lever i fred og sikkerhet.” Ikke darlige ord; men sa er det sporsmal om handlingene: nar og hvordan vil de komme? Obama representerer det konservative og hoyrevridde USA. Dette landet vil ikke godta altfor store avvik i retning radikal venstrepolitikk. Men i bunn og grunn representerer Obama ikke noen politikk til ”venstre”. I hoyden kan det bli tale om en moderat hoyrepolitikk, sett med norske briller. Men vil det skje noen endring av holdningene til araberne og islam? Kanskje, sitatet ovenfor skulle tyde pa det. USAs faste binding til Israel er kanskje i ferd med a losne litt – med Obamas hjelp. Muligheten for at USA skal angripe Iran, slik Bush truet med, er nok ogsa blitt mindre. Men USA er bundet til a fore krig i Afghanistan, noe som har medfort at ”delstaten” Norge ogsa er med pa denne krigforinga: En skammelig aff?re! USA gir inntrykk av a v?re redd andre atommakter – som Nord-Korea og Iran. Det er grunn til a frykte spredningen. Pa den andre sida er vel USA den mest usikre atommakt-staten: Landet har brukt atomvapen to ganger (Hiroshima og Nagasaki). Det var ikke nodvendig for a vinne verdenskrigen. Alt i alt ma en kunne si at Vesten med USA i spissen er de farligste atommaktene i verden. Men det er vel grunn til a tro at USA har l?rt noe, og idet det na er flere atommakter, vil det forhapentligvis avholde USA fra a bruke atomvapen. Men Midtosten er fortsatt et viktig omrade for USA, et omrade hvor de enda har muligheten til a pavirke utviklingen til sin fordel. 

EU og russisk gass

De store europeiske landene Tyskland, Italia og Frankrike er ganske avhengig av gassimport fra Russland. 43-18 prosent av behovet i disse tre landene dekkes fra Russland. A skaffe sa store mengder gass andre steder fra er nok ikke umulig. Men EU opptrer ikke enhetlig overfor Russland. Blant mange av de osteuropeiske landene, som tidligere var med i den sosialistiske blokken, er i sprakbruken heller fiendtlig innstilt overfor Russland, enda de far innpa 100 prosent av den gassen de forbruker derfra. Vi husker at det for et par ar sia var en krise i eksporten av gassen vestover pa grunn av at Ukraina hindret gassen a stromme gjennom landet. Disse tre landene (Tyskland, Italia og Frankrike) motarbeider at EU skal legge en felles politisk linje overfor Russland og Gazprom; pa grunn av gassavhengigheten vil de ha muligheten til a legge opp strategien sjol. De kan ikke overlate denne viktige energitilforselen a bli pavirket av de tidligere sma COMECONlandene i Europa. Vest-Europas avhengighet av russisk gass (og olje) vil bidra til a holde Vest-Europa knyttet til Russland. Det vil minske muligheten for eventuelle utskeielse overfor Russland fra vest. Russland har verdens storste undersjoiske gassreserver pa sokkelen i nord. Det vil fore til at Russland blir sv?rt viktig for forsyningen av gass og olje for lang tid framover.