Det kan man nok mene dersom man trur at det kapitalistiske systemet er evigvarende. Vi trur ikke det. Og vi vil sporre: Hvor stort vil oppsvinget bli etter at krisa er over? Vi er av den oppfatning at kapitalismen som system kommer i stadig storre vansker. Det vil fore til hyppigere kriser, samtidig som systemet vil fa det vanskeligere til a ta seg opp etter krisene. Det kommer sannsynligvis til omslag i Kina, USA og i resten av verden etter en viss tid, men det er lite sannsynlig at den veksten vi da far blir like hog som den var for krisa. Under hogkonjunkturen var USAs forbruk mer enn 70 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det vil falle igjen, men ikke sa mye. USA kommer til a oppleve en politisk endring. Hovedgrunnen til det vil v?re at folket i USA er gatt trott av at store deler av det systemet som hersker: bl.a. fokuseringa pa okonomisk vekst og konkurranse. Velgerne vil at det skal legges mer vekt pa miljo, helse og inntektsfordeling. Men USA har store budsjettunderskudd, og hvis de ovennevnte utgiftene skal komme pa toppen av det som allerede eksisterer, sa vil ikke hoyere skatter og strengere reguleringer som man kan akseptere, fore til den vekst som er nodvendig. Noe liknende vi skje i Kina. Landet hadde i lang tid en vekst pa cirka 10 prosent. Det kan ikke fortsette stort lenger. Blant annet kunne ikke importkapasiteten i resten av verden holde tritt med en slik vekst i Kinas okonomi. Det er derfor blitt mer pakrevd at Kinas okonomi legges om til a dekke innenlandsk forbruk. Men det vil true balansen mellom Kinas vekst i privat og offentlig forbruk. Europa star ogsa overfor store utfordringer: Finanskrisa vil sikkert bremse integreringa av nye medlemsland i Sentral- og OstEuropa, som pa grunn av sin unge befolkning kan bli de viktigste kildene til vekst i Europa i dag. Ikke alle land vil oppleve redusert vekst i de kommende ar. Under forutsetning av at reformene fortsetter i land som Brasil, India, Sor-Afrika og Russland, kan noe av gapet som de storste okonomiene – som i Tyskland og USA - etterlater seg bli erstattet. Men Det internasjonale pengefondet vil antakelig etter mange ar med oppjusteringer av estimatene for trenden i okonomisk vekst, na justere disse ned. Lavere vekst kan v?re bra for miljoet, for inntektsutjamning og stabilitet. Styresmaktene gjor rett i a fokusere ikke bare pa den hastigheten den skjer med. Men nar det gjelder anslag for skatteinntekter og overskudd, ma politikere og investorer tilpasse seg det som er ”nytt og normalt” – lagere gjennomsnittlig vekst. Men hva vil en slik lagere vekst fore til? Det er ikke sa godt a si. Men det ma regnes med uro fordi flere mennesker og grupper vil fa darligere okonomi.

Nytt valg til Europaparlamentet 

I EU-landene skal man stemme over et nytt parlament 4. - 7. juni. Det har v?rt mye uro blant velgerne foran dette valget. Blant annet har universiteter v?rt lammet av streiker og okkupasjoner. Det sies at folket i Frankrike har sett rodt denne varen. Men hvor langt kommer raseriet til a ga, og hva er innholdet i protestene? ”Det eneste som samler venstrekandidatene, er deres manglende fokus,” skrev en kommentator i Newsweek denne uka. Situasjonen i Frankrike likner noe pa det som finner sted i Italia. Der ligger venstresida virkelig nede for telling. Valget denne uka kommer pa ingen mate til a samle og engasjere. Mindre enn halvparten av de 375 millioner velgerne kommer til a stemme. Vi kan bare si at situasjonen i EU er slik som vi og Nei til EU har forventet.