(Hans Petter Hansen - nr 1 - 2009) Ja, vi ma ikke tro at endringer i kapitalismen – i retning sosialismen – kommer uten kriser i kapitalismen. Vi veit at krisa kommer; men det usikre er nar den blir sa djup at den truer systemet.

Ved ei langvarig krise, ma en regne med at det er visse omrader i den kapitalistiske verden hvor det er mer sannsynlig at en eller annen form for utvikling i retning sosialismen kommer enn andre steder. La oss si at de skandinaviske land sannsynligvis ikke star overst pa denne lista. I de sosialistiske land hadde folket stort sett en trygg tilv?relse. Etter at folket i disse landene na for en stor del har mista denne tryggheta, vil det v?re storre muligheter til at folket igjen kan finne ut at sosialismen hadde mange kvaliteter som na er blitt borte. Dette kan fore til at folket blir mer positivt til et systemskifte. Men det vil vel neppe sje ved valg – og det gjelder sa vel overgang til sosialismen som overgang fra sosialismen til kapitalismen. Hadde for eksempel sovjeterne blitt spurt da Jeltsin og Gorbatsjov forte landet over til kapitalismen? Sovjetunionen ble ikke vesentlig pavirka av krisa i kapitalismen etter 1929. Landet hadde tvert imot stor vekst pa sosialistisk grunnlag. Det bidro sterkt til a nedkjempe nazismen etter at landet ble angrepet i 1941. Hvis Russland og Kina na skulle fa store vansker under kapitalismen, ma nok regjeringene i disse to land se tilbake og tenke pa hva de hadde og vurdere om ikke en revolusjon er pa sin plass igjen. Det skal vel ikke sa mye til for at okonomien under en ny sosialisme skulle gi minst like stor vekst som landene har i dag. Sovjetunionen ble boikottet av Vesten etter 1917; men landet klarte a fa til en bra vekst pa et sosialistisk grunnlag. Det matte ogsa v?re mulig i dag, s?rlig hvis Russland og Kina gikk sammen om a gjennomfore en integrert planokonomi. Det ville utgjore en befolkning pa 1,44 milliarder mennesker. Dette ville v?re et sv?rt felles marked. Produksjonen ville bli hog i et slikt planmarked. Vesten ville denne gangen ikke v?re i stand til a boikotte Sovjetunionen og Kina som en sosialistisk enhet. Enheten mellom Russland og Kina som et marked med felles plan, ville antakelig bli et kraftig vekstsenter. Det ville antakelig etter noen tiar fa avgjorende innflytelse pa utviklinga i verden. Man behover ikke ha stor fantasi for a anta at denne utviklinga hogst sannsynlig ville bli avgjorende ogsa for utviklinga i den gjenv?rende kapitalistiske verden. Iran og India er ikke nevnt i denne sammenheng; men det er klart at de to landene vil komme med viktige bidrag til verdens utvikling – hvor de na enn vil velge a ga politisk. India pa grunn av sitt store innbyggertall og Iran pa grunn av sine store ressurser. Ellers er det viktig a v?re klar over at den aggressive kapitalismen svekkes som folge av krisa. Det er en annen type krig dette systemet na ma fore pa grunn av sitt eget system. Krigen ma fores mot systemet som er i krise for a opprettholde det. En slik krig er systemet ikke like godt rustet til a fore som en vanlig krig (som for eksempel i Afghanistan – som heller ikke er lett). Dette ma ogsa sees i sammenheng med den antatte utvikling av ett eller flere sterke sosialistiske sentre som hoyst sannsynlig vil utvikle seg, og som vi har omtalt og droftet ovenfor. Hva blir da svaret pa sporsmalet i overskrifta? Det kan neppe bli mer konkret enn det vi har gitt ovenfor. Om utviklinga ikke skulle ga akkurat slik, sa kan man i hvert fall si at muligheten for sosialistiske bevegelser og revolusjoner har fatt en kraftig dytt i riktig retning. Det viktigste er at den aggressive imperialismen har fatt et kraftig skudd for baugen. Det har ei dobbel virkning: Den mister delvis evnen til a fore krig. Pa den andre sida viser dette for de revolusjon?re kreftene at muligheten stadig er apen: Det er bare a vente pa en passende anledning. Ei venting under intensiv forberedelse.