(Hans Petter Hansen - nr 45 - 2001) ”Hevn? Hvem mener hevn? Kan hevnen vekke døde eller dekke over for bortgjemt brøde?”

Disse ord av vår eminente dikter Henrik Ibsen, kjent over store deler av verden, later til å være helt ukjent for USAs president, George W. Bush. Så langt går han nemlig i sine hevntokt for det som skjedde i Washington og New York 11. september (som kostet omkring 3500 mennesker livet), at han ikke bare har nøyd seg med å igangsette en massiv terrorbombing av så vel sivile som militære mål i store deler av Afghanistan, men også under påskuddet ”som et ledd i kampen mot terrorismen” har han gått inn for å opprette militære ”terror”-domstoler som skal kunne behandle saker i hemmelighet og dømme på grunnlag av hemmelige bevismateriale som verken tiltalte eller vedkommendes forsvarer får tilgang til.

Deler av tiltalen skal kunne holdes hemmelig, og dommen være fellende - uten mulighet for anke dersom to tredjedeler av dommerne stemmer for.

Satt ut i livet vil dette bety:
Navnet på den dømte, dødsdommen og melding om at dødsdommen er eksekvert, kan bli alt offentligheten får vite om sakene presiden alene avgjør skal behandles av USAs kommende nye ”terrordomstoler”.

Hva rettsbøker og andre dokumenter fra saken angår, vil de med stor sannsynlighet bli gradert og unntatt fra all offentlighet, kanskje i flere tiår, om Bush får det som han vil. Og det setter han i disse dager mye inn på. Så mye at i Pentagon arbeides det nå under høytrykk for å fastsette prosedyrereglene for slike domstoler – som også skal kunne tre i funksjon utenfor USAs grenser, enten til sjøs på amerikanske krigsskip, eller på amerikanske militære baser i andre land.

At opprettelsen av militære domstoler etter opplegg av det slag USAs president, George W. Bush, har gitt ordre om bryter med internasjonalt vedtatte menneskerettigheter (som USA tidligere selv har undertegnet) er ubestridelig. Så har da også protester fra organisasjoner og folk verden over strømmet inn deretter. Blant de organisasjoner som har reagert kraftig er så vel Amnesty International som Institutt for menneskerettigheter. Men typisk nok:

Norges nye utenriksminister, Høyres leder Jan Petersen, finner ingen grunn til å distansere seg fra opprettelse av slike spesialdomstoler, unndratt innblikk fra det offentlige liv. I Stortingets spørretime onsdag i forrige uke forsvarte han ikke bare USAs ”rett til å opprette slike domstoler” – der hemmelighet er Alfa og Omega – men hevdet også at saken helt og holdent er et ”amerikansk anliggende”. Det er det jo slett ikke. For som Dagbladet helt riktig sier i en leder: ”I ei tid hvor verdenssamfunnet prøver å etablere en rettsorden for internasjonale konflikter, går USA den motsatte vei og erklærer seg som overdommer. Det er en fornærmelse mot FN og mot Norge, som ønsker internasjonale rettsinstitusjoner. Jan Petersen bør manne seg opp til å si fra om dette.”

Det gjør han nok dessverre ikke. Ved å unnlate det bringer han skam, ikke bare over seg selv, men også over Norge; det land han representerer i internasjonale fora!