(Hans Petter Hansen - nr 23 - 2001) "Nordmenn bor overraskende rimelig". Det er Aftenposten hovedoppslag i forbindelse med et intervju avisa har hatt med rådgiver Arne Andersen i Statistisk Sentralbyrå. Nå vet vi jo at det finnes ordtak som sier at det er mange former for løgn: Løgn, grov løgn og statistikk.

Vi tror slett ikke Andersen bevisst bedriver med løgn eller usannheter. Han har studert nye statistikker fra "Eurostat", EUs statistiske kontor, tar seg spesielt av boligspørsmål, og sammenlikner dem med norske tall. Han forteller at han ble svært overrasket over den lave andelen boutgifter her i landet sammenliknet med EU-landas. Mens gjennomsnittet for hele EU-området er en fjerdedel av forbruket, går "bare" en femtedel av vårt forbruk til å bo. Minst bruker man på Island med 18 prosent, mest i Sveits med hele 30 prosent av forbruket.

På spørsmålet om hva som regnes for boutgifter svarer rådgiver Andersen at for det første regnes ikke avdrag på boliglån med. Det betraktes av økonomer som sparing. Heller ikke boligskatt og eiendomsskatt er med. I sekkeposten boutgifter inngår derimot renter på boliglån, husleie, forsikringer, avgifter, vedlikeholdsutgifter, lys og brensel. Disse gjelder for alle land i statistikken. Ikke desto mindre er det et faktum at boligrenten i Norge er høyere enn i EU, til dels mye høyere. Og hvorfor slår så ikke dette hardere ut på boligutgiftene? Til det svarer rådgiveren som sant er at her i landet er det ganske mange husholdninger som har ingen eller liten bankgjeld - de har bosatt seg for lenge siden og nedbetalt det meste av bogjelda. Samtidig er dette gjennomsnittstall. (Av 10 inntektstakere kan en ha en inntekt som er 10 ganger større enn de øvrige til sammen).

Når det gjelder yngre, nyetablerte og enslige, er tallene helt annerledes. Her går en mye større del av forbruket til bolig i overkant av 30 prosent. Dette finner forsker og rådgiver i Statistisk Sentralbyrå Andersen all grunn til å slå alarm om: "_ Dagte boligmarked er brutalt. Det tar bl.a. ikke hensyn til om kjøperne har en eller to inntekter. Enslige konkurrer på lik linje med toinntektsfamilier. Dessuten presser sentraliseringen opp boligprisene." Aftenposten oppslag om at "Nordmenn bor overraskende rimelig", er altså ikke fra forsker og rådgiver Arne Andersens munn. Tvert i mot sier han rett ut at "dagens boligmarked er brutalt".

Det stemmer så avgjort. Og hvem bærer så hovedansvaret for det? Jo, de samme partier som nå før høstens stortingsvalg, nok en gang kommer med sine gyldne valgløfter - også hva angår "enhvers rett til å bo trygt og godt". Det er sant at mange i dette land bor trygt, godt og rimelig. Det skyldes at vi engang her i landet hadde en sosial boligpolitikk - med lav husbankrente, høy husbankbelåning og lang nedbetalingstid. Ja, da "merverdiavgiften" (moms) ble innført ved inngangen til 1970-årene ble det slått fast at den ordningen man hadde om full momskompensasjon for indirekte beskatning på boliger av vanlig standard skulle fortsette.

Det holdt inntil inngangen til 1980. Da ble også boliger av vanlig standard belastet med fulle momsutgifter - hvilket betød en stor utgiftsbelastning for eier- og leietakerne - med innskudd- og husleieøkinger deretter. Fra og med 1. juni år er momsavgiften økt til hele 24 prosent. Også dette innebærer en nok en omdreining av utgifts- og priskarusellen. Verre enn dette er selvsagt "frislippet" hva gjelder tomtepriser - som gjør det ganske umulig, også for boligkooperasjonen, å komme unge uformuende førstegangs-etablerende og andre boligtrengende til unnsetting.

Så i stedet for å slå opp at "Nordmenn bor overraskende rimelig", burde Aftenposten om det hadde holdt seg til klare fakta, brukt som overskrift: "Boligsituasjonen for mange er en skjensel og skam for et land så rikt som vårt." Men det ville vel være for mye forlangt av en avis som sokner til høyresida i norsk politikk.