(Hans Petter Hansen - nr 11 - 2001) Den 25. mars gar Norge inn i Schengenland. Etter Nei-seieren i 1994 har stortingsflertallet fatt oss inn i Schengen-systemet under paskuddet at den nordiske passunionen skulle berges. Videre ville vi kunne reise fritt uten pass i resten av EU. "Det store reisefrihetsomradet" blei brukt om idyllen. Typisk "nytale" fra desinformantene i Utenriksdepartementet, der Jagland na residerer.

Men selv om passet ikke kreves ved grensepassering i Schengen-omradet, sa er det palegg i konvensjonens artikkel 45 at alle reisende som tar inn pa et overnattingssted skal legitimere seg med nasjonalitet.

Som FRIHETEN har meldt i flere artikler, anbefaler bade SAS og Sveriges ambassade i Kobenhavn a ta pass med pa reiser til Sverige. Pressa ellers tier, og foler nok at dette er ei "blemme" for Ja-sida.

Hovedargumentet for a fa oss med i Schengen-systemet har altsa vist seg a v?re et bedrag av plumpeste slag.

Fra 1996 satte Nei til EU sokelys pa Schengen og paviste at systemet betyr mer overvaking. At etterretningsnettet Schengen Information System (SIS) virker slik, har nylig vist seg i Norge, Algirske gjester, som var invitert av norske progressive organisasjoner, har nylig blitt nekta innreisevisum. I Danmark kan politiets "baglandspatrulje" stoppe folk etter eget skjonn. Nordiske statsborgere kan fa erfare det samme nar de er i utlandet, med meldeplikt innen 72 timer (ifolge Schengen-konvensjonens artikkel 22). Hemmelighold, kartlegging, diskriminering og avvisning er ledetrader for politiarbeidet i det nyordna Europa. Det er duket for mer fremmedfrykt og rasisme.

Vi spor om norske myndigheter er forberedt pa den praktiske handhevingen av Schengen-systemet. Etter vart syn er det ikke forenlig med sivilisert atferd overfor fremmedfolk. I Danmark sa Aktuelt den 2. mars at "Politiet melder pas pa Schengen". Det er uklart og skjonnsmessig hva det er ved den enkelte som kan grunngi kontroll og saumfaring. Politiet vet heller ikke hva de skal gjore dersom folk (rimeligvis) ikke har pass pa seg. Advarsel, bot eller innbringelse pa politistasajonen (!) er nevnt som reaksjonsmater. Som under apartheid-passlovene i Sor-Afrika.

Systemet har lopt grassat og virker klart undertrykkende. Var politiske ledelse, som jatter med EU, og de underlagte statsmyndighetene, evner ikke a informere folk om hva som skjer 25. mars.

Vi ma derfor kreve at Schengen-direktivene i Norge utsettes, og at det nye Stortinget far oss ut av denne fella ved a si opp avtalen.

Krisa kommer, men hvor djup og langvarig blir den?

I Friheten har vi flere ganger papekt at en verdensomfattende okonomisk krise kan komme nar som helst, sist i forbindelse med en oversatt artikkel fra Granma om det okonomiske motet i Havanna og referat fra et mote med en representant for sentralkomiteen i Cubas Kommunistiske Parti, trykt i Friheten 23. februar.

Bade for og etter det tidspunktet har fallet pa borsene verden over, s?rlig IT-aksjene i USA, fortsatt med full styrke. Det har v?rt n?rmest som et ras a regne. Dette likner pa noe vi kjenner fra for, eller fra l?rebokene.

- Vi har to historiske erfaringer med bobler som sprakk, og det er USA i 1929 og Japan i 1989. Hvis vi ser pa den japanske erfaringen, kan det bety at det ikke er sa veldig hyggelig hvis vi ser 10 ar inn i fremtiden, sier sjefsokonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork, til Stocklink.

- Jeg foler at USA er kommet opp i et hjorne hvor det ikke lar seg gjore a forbedre alle ting pa en gang. Husholdningene ma spare mer, investeringene ma innskrenkes, og det private konsumet ma ned. Slik jeg ser det er det to farer: At Alan Greenspan ikke klarer a dempe nedgangen med renter, og at han klarer det. Hvis han klarer det, vil problemene i amerikansk okonomi ligge a ulme, sier Knut Anton Mork, som ble intervjuet for Stocklink av Jostein Westgaard.

Altsa et uloselig dilemma, kriser uansett hva som gjores. Dette hores ut som krisemaksimering. Men det er ingen maksimering, det er bare utviklingen innen dagens kapitalisme som er slik. Vi ma imidlertid bare v?re nokterne og vurdere utviklingen fra dag til dag, fra maned til maned. Og det skal vi gjore her i avisa, og naturligvis ma partiet v?re vakent. Hvor langvarig blir krisa? Ovenfor star nevnt tallet 10 ar, men sant er bare antakelser.