Til dags dato er det ikke lagt fram noe ”anklageskrift” mot de suspenderte og ekskluderte som viser til hva de eventuelt matte ha forbrudt seg mot. Det eneste, og hoyst diffuse som er kommet fram, er bygget pa anonyme anklager. Men ikke desto mindre:
Carl I. Hagen ville ikke ha v?rt den han er, om han ikke straks hadde utlagt de suspenderte og ekskluderte som ”folk som ikke vil Fremskrittspartiets beste, men som utelukkende er opptatt av seg selv og sine maktposisjoner”. Det ikke bare lyder, men er hult, tatt i betraktning hva denne mannen opp gjennom arene har drevet med for selv a klatre opp pa ”maktens tinde”. Fremmedfiendtlige ”verstinger” har han i arevis trykket til sitt bryst. Ingen sak har v?rt for darlig for ham til ikke a bli tatt i bruk, bare det kunne fremme hans maktambisjoner. I Oslo-partiet av Frp var det en god del som ikke uten videre ville boye kne for Carl I. Hagens krav pa allmakt. Det var nok til at han bestemte seg ”en gang for alle” a gjore opp med folk som ikke til enhver tid ville utfore de instrukser eller ordrer som matte komme fra ham og hans sentralstyre.

Anledningen kom da fylkesformannen i Oslo-partiet, Dag Danielsen, ikke oyeblikkelig fulgte ordren om a tre tilbake som nummer to pa partiets nominasjonsliste til fordel for Hagens protesje, Siv Jensen. Med brask og bram ble sa vel Danielsen som en rekke andre av Oslo-partiets ledelse som tok parti for Danielsen, suspendert eller ekskludert.

Samtlige partier i dette land har eksklusjonsparagrafer. Og som vi vet, sa har de opp gjennom arene v?rt tatt i bruk Men det a ekskludere folk fordi de har sagt seg villige til a bli nominert pa partiets valglister – noe som er helt overenstemmende med valglovens juridiske bestemmelser – er noe helt nytt i norsk politikk. Og ganske selvsagt har den suspenderte Dag Danielsens bror, den kjente advokat Per Danielsen, rett nar han om dette sier at det Hagen & co. star for, er en klar krenkelse av demokratiske spilleregler. Og videre: ”selv ikke politiske partier kan krenke norsk lov.”

Etter at det na fra de utstottes side legges opp til et rettssak om det som har funnet sted, sier Carl I. Hagen seg sjokkert over at saken na er blitt ”advokatmat”. Det forstar vi sa gjerne, for tatt i betraktning den kommende valgkamp, blir eksklusjonssaken en klamp om foten, ja, bent ut kompromitterende for iscenesetteren Carl I. Hagen og han parti. Med full rett kan man ut fra dette si med Ibsen: ”Det fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum!”