”Kongen har hoieste Befaling over Rigets Land- og Somagt. Den maa ikke foroges eller forminskes uden Sthortingets samtykke. Den maa ikke overlades i fremede Magters, og ingen Magters Krigsfolk, undtagen Hj?lpetropper imod fiendtlige Overfald, maa inndrages i Riget uten Sthortingets Samtykke.”

Det er en ytterst klar formulering. Ingen, verken Kongen/regjering eller Stortinget har adgang til a overlate norske milit?re styrker under fremmede makters kommando. Ikke desto mindre har forsvarsminister Bjorn Tore Godal pa EUs forsvarsministermote i Brussel 21. november, gitt tilsagn om norsk deltakelse i EUs milit?re ”utrykningsstyrke” som er under opprettelse. Ifolge tilsagnet fra Godal skal Norge delta med 3500 soldater og offiserer, 12 kampfly, en ubat, en fregatt, samt diverse annet tungt materiell.

Pa EU-mote i Brussel ble det opplyst at per i dag er antallet av soldater og offiserer som skal oremerkes for EUs utrykingsstyrke, oppe i en mannskapsstyrke pa 120 000. Malsetningen er at mellom 60 000-80 000 av disse skal sta klare til utrykning ”hvor som helst i verden pa 60 dagers varsel”. Dette er helt pa linje med intensjonen bak ”det nye NATO-konseptet” hvor det star til USA/NATO selv a definere nar og hvor i verden milit?re styrker fra NATO-land skal settes inn. Det var et konsept Bondevik-regjeringen hadde sterke innvendinger mot forut for NATOs 50 ars-jubileumsmote i Washington i 1998 – for sa a bifalle det etter sterkt press fra USA. Dermed fikk USA gront lys for det som fant sted aret etter; USA/NATOs bombekrig mot Jugoslavia – med norsk bistand.

I en situasjon der sv?re omstillinger av Forsvaret her hjemme forestar, hvor milit?re kommandoanlegg skal nedlegges, og hvor et storre antall befal og offiserer enten trues med oppsigelse eller omplasseringer, begrunnet i ”nodvendige innsparinger”, vil altsa Stoltenberg-regjeringen bekoste og stille til disposisjon betydelige mannskapsstyrker til en ”Europa-h?r”.

Som om ikke dette er nok fremmer Stoltenberg-regjeringen i disse dager et lovforslag som gar ut pa at Stortinget gir regjeringen utstrakt fullmakt til a slutte seg til ”visse internasjonale tiltak som EU vedtar innenfor Den felles utenriks- sikkerhetspolitikk”. I samsvar med lovframlegget skal Stortinget overlate til regjeringen a fastsette ”dei foreskrifter som er naudsynte” for at Norge kan slutte seg til EUs beslutninger. Det regjeringen her ber om er intet mindre enn en godkjenning av en FULLMAKTSLOV - hvor det ikke engang tas forbehold om deltakelse i milit?re operasjoner.

Selv Aftenposten finner apenbart at det regjeringen na turer fram med i saken om norsk deltakelse i EUs ”utrykningsstyrke” er ganske utrolig. For som Aftenpostens Ulf Anden?s under overskriften ”Ut i krigen for EU” sier det i sin kommentarspalte 22. november:

”Har det gatt fullt opp for den norske offentlighet at norske soldater i fremtiden skal v?re beredt til a kjempe under en europeisk milit?r kommando? Norske soldater skal om nodvendig sette livet inn under en kommando som ikke er i Norge, ikke i NATO, ikke i FN, men i EU. Dette er det hva det inneb?rer nar var forsvarsminister presenterer det norske bidraget til EUs milit?re utrykningsstyrke… En milit?r stridende styrke gjelder noe annet enn handel. Det dreier seg i ytterste fall om a ofre liv og blod, og ta liv i tillegg, om det kreves. Na stiller Norge styrker som skal, den dag det matte bli alvor, v?re rede til a gi liv og blod, men uten full deltakelse i beslutningsprosessen..”

Pa Arbeiderpartiets landsmote kom ja- og nei-siden i synet pa EU etter sigende fram til et kompromiss. Det var et rattent kompromiss som ga regjeringen muligheten til a tolke vedtaket etter eget forgodtbefinnende – hvilket ovenstaende gir klare eksempler pa.

”Man er i ferd med a lage et forsvar her hjemme som NATO vil like, og gir faen i nasjonale oppgaver;” sier avtroppende viseadmiral Einar Skorgan i et intervju med Aftenposten. Det samme kan sies om ovenstaende sak. I stedet for forsvar av Norge skal man i henhold til regjeringsforslagene ”mobilisere for EUs utrykningsstyrke” pa fremmed jord og under fremmed kommando.

At Nei til EU-partiene pa Stortinget vil motsette seg noe sa horribelt gar vi ut fra som en selvfolge. Og Nei til EU-bevegelsen ma heve kampfanen mot nok en EU-tilpasning - som dertil er i strid med Grunnlovens paragraf 25.