Maktovertakelsen i Jugoslavia inneholder alle kjennetegnene pa et kupp: statsomveltning gjennomfort av politiske ledere eller milit?re.Det viktige i dette er at det gjores et forsok pa a endre samfunnsstrukturen: Fra et delvis planokonomisk styrt samfunn til et fullstendig liberalistisk okonomi. Det betyr altsa at omveltningen er et forsok pa en kontrarevolusjon. Hvor langt og eventuelt hvor raskt denne kontrarevolusjonen lar seg gjennomfore, vil tida vise.

Kuppet inngar som et siste ledd i sonderlemmelsen av det tidligere Jugoslavia, styrt etter Titos prinsipper. Sa lenge jugoslaviske ledere sto i et visst motsetningsforhold til Moskva under den kalde krigen, ble Jugoslavia betraktet som et land man kunne ha vennskapelige forbindelser med. Dette gjaldt ogsa det offisielle Norge pa den tida. Men dette vennskapet var bare et patvunget vennskap, et «vennskap» som var diktert av den sosialistiske verdens eksistens. I virkeligheten fant det sted undergravingsvirksomhet mot Jugoslavia fra vest allerede pa et tidlig tidspunkt, pa 1970-tallet og for den tid.

Siste akt begynte med Kosovo-sporsmalet. Planene for den videre svekkelse og oppdeling av landet var lagt og strategien og taktikken mer eller mindre godt gjennomtenkt i Vesten. Kosovo var det svakeste punktet, og derfor slo man til der forst. Boikotten av landet skulle gjore grovarbeidet for det endelige stotet kunne settes inn.

I dette spillet har Vesten drevet direkte undergraving bade politisk, okonomisk og milit?rt. Dette er til fulle kommet fram gjennom Frihetens dekning av Vestens aggresjon mot Jugoslavia.

Ved en revolusjon, og ogsa ved en kontrarevolusjon, er det vanlig at man gar «tvers gjennom lov til seier». Det er ingen grunn til a tru at det vil skje annerledes denne gang. Bade det som har skjedd for, under og etter kuppet tyder pa det. Det solide flertallet som Sosialistpartiet sammen med sine samarbeidspartnere har i parlamentet er det siste som ma «fikses». Det gjores sannsynligvis ved et «valg» i desember. For dette valget vil man forsoke a kriminalisere sosialistpartiet og alt som star til venstre i jugoslavisk politikk. Nar «valget» er gjennomfort, kan Jugoslavias grunnlov endres, og da er den siste skanse falt.

Hva kan det jugoslaviske folket vente seg etter det som na har skjedd? Dette er allerede fastlagt i en avtale som er inngatt mellom politikerne i opposisjonsbevegelsen DOS og Verdensbanken og Det internasjonale Pengefondet. Denne avtalen inneholder folgende punkter:

- Slutt pa regjeringens priskontroll

- Innforing av et «fritt marked», uten beskyttelse for bonder og bedrifter for dumping fra utlandet

- Demontering av det sosiale nettverket: Regjeringen skal ikke lenger stotte opp om helse- og transportvesenet. Ingen subsidier til energi og mat.

- Tilbaketrekking av kreditter til bedriftene

- Kraftig lonnskutt for arbeidere og bonder

- Statens engasjement i handel og industri skal opphore

- Oppbyggingen etter bombingen skal gjennomfores av firmaer fra

NATO-landene, og dette skal Jugoslavia betale gjennom a oppta lan pa det internasjonale markedet.

Dette er lidelsesveien som det jugoslaviske folket har foran seg, akkurat den samme tunge veien som folkene i alle de andre tidligere sosialistiske landene i Europa og Asia har mattet ga; det vil si veien inn i nykolonialisme under reaksjon?re og halvfascistiske regimer.

Hva med Norges rolle? Den er ratten, og karakteriseres av beskrivelsen ovenfor. Et land som gar inn for alt det ovennevnte, kan ikke karakteriseres pa annen mate enn som en forkjemper for reaksjon?re og halvfascistiske regimer.
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

kupp

jugoslavia


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering