■ Militærøvelsen «Cold Response» i Nord-Trøndelag er endelig over. Freden kan senke seg over land og folk. Nok en gang har vi demonstrert for verden at vi er i stand til å forvare våre verdier og vårt gods og gull.

Over 15.000 soldater fra 14 allierte nasjoner har sammen med oss «avskrekket» potensielle fiender som er alt fra ISIL, høyreekstreme terrorister til Nord-Korea og Russland. Alle disse er ute etter makt. De er uforutsigbare og aggressive og har som mål å ødelegge vårt demokrati og vår sivilisasjon.

Også vi ser nødvendigheten av et moderne og slagkraftig norsk forsvar som har som mål å sikre våre grenser mot inntrengere til havs, til lands og i lufta. Men et forsvar som ikke er rettet mot andre land og et annet folk som aldri har truet oss eller okkupert oss. Krigen mot terrorisme må føres på et helt annet nivå enn med høyteknologisk bistand fra USA og NATO.

Vi vil ikke ha et norsk forsvar som tjener helt andre interesser enn nasjonale. Interesser som er røyklagt av en regissert, hysterisk russerfrykt, demonisering av statsledere vi forakter i Midt-Østen og spekulasjoner om terrorfare i Europa på grunn av massive migrasjon. De vestlige militærdoktrinene har alltid gått ut på at Den Vestlige Verden og USA er truet av andre lands verdier, kulturer og religion vi skal frykte.

Vi blir jevnlig påminnet om at når stormakter som Russland og Kina ruster opp er det for å «ta» oss. Når NATO med sine proselytter ruster opp er det for å «beskytte» oss. Da andre land har en annen virkelighetsoppfatning av verdenssituasjonen enn oss, særlig i Midt-Østen, Afrika og i Latin-Amerika, kreves det selvstendig tenkning, evne til innlevelse, ja modenhet for å forstå motparten. Noe som er fremmed for norske regjeringer under og etter den kalde krigen. Man krever sneversynt og ensporet at Russland, vi i opportunistiske øyeblikk kaller «vår store nabo i øst», har å ta inn over seg norsk og amerikansk oppfatning og vurdering av det som skjer i verden. Russerne skal forstå vår paranoide krigsfrykt og holde seg fra våpenkappløpet. Dobbeltkommunikasjonen er perfekt når vi samtidig får presentert av forsker, Bukkvold ved forsvarets forskningsinstitutt, om ikke å bry oss om russernes bekymring for NATOs og Norges formidable rustningsplaner. De har ingenting å frykte fra NATO får vi vite jevnlig i Urix. Dette til tross for at Russland nettopp er omringet fra nord til sør, fra vest til øst av NATOs og alliertes krigsmaskiner. Når statsminister Erna Solberg nesten sprekker av stolthet og potent forsvarsvilje i mediene av at Norge har satt seg i «respekt» og «avskrekket» den militære stormakten Russland gjennom «Cold Response», er det ord uten mening og tomme tønner som ramler? Russisk skepsis er tatt ut av luften ifølge krigsforskeren.
Den flammende hatpropagandaen mot vår «nabo» som utenriksminister Brende, med NATO-sjef Stoltenberg som leilighetsvis pyroman, har satt i gang savner sin like etter den kalde krigen. Det er ekko fra kaldkrigerne Haakon Lie og Jens Christian Hauge, som bare i floskler var opptatt av norsk suverenitet og frihet, men som uten tvil i sin sjel overlot forsvars- og sikkerhetspolitikken til en fremmed makt kalt «alliert» - USA- i strid med våre nasjonale interesser. NATO og Norge skal nå ruste opp som aldri før. Adresseavisen presterer å skrive 9. mars om militærøvelsen i Nord-Trøndelag: «Cold Response markerer styrke, ikke ny kald krig». Videre: «En stor militærøvelse er viktig for å vise styrke overfor Russland. At allierte kommer til Norge for å øve er viktig for vår sikkerhet, men også for den kollektive sikkerheten i NATO.» En stor militærøvelse rettet mot et naboland som befridde oss i 1944, som skal avskrekke, skal russerne bare trekke på skuldrene av. Forstå det den som kan. Hva er avskrekking som ikke er avskrekkende? Var vårens krigsmenasjeri i Midt-Norge bare skuespill og ikke verdt de hundretalls millioner dollar billetten kostet? Hvor dum går det an å bli i vår militærpolitiske manesje ovenfor russiske forsvarsinteresser? Russerne er ikke dumme. De har ingen grunn til å stole på den vestlige verdens fredspolitikk etter to verdenskriger.

Krigerstaten Norge har aldri vært under kritisk søkelys i systemavisene eller i NRK. De rødgrønne regjeringene var tause, de blå-brune ditto fnyser av hele begrepet. Sannheten er at våre allierte i NATO har vist seg som vår tids globale terrororganisasjon. De som skal verne om suvereniteten til selvstendige stater vedtok allerede i 1998 at alliansen ikke trenger FN-mandat som før for å gå til aksjon utenfor sitt eget område. Russland ligger som kjent utenfor.

Friheten har ofte belyst NATOS bravader, som ikke kommer fram i lyset til VG, Dagbladet og NRK. Vi minner om at i konseptet til NATO og til de østasiatiske assosierte (Japan og Sør-Korea) har som mål å innringe Kina og Russland til havs og til lands. Med tropper i Afghanistan, i Irak og Kirgisistan og i hele Vest-Europa snører nettet seg sammen. Det oppfattes som en trussel fra USA som har satt i gang vel 50 kriger og væpnede konflikter i verden etter krigen. Stort sett med Norge på lag. USA-ambassadør Doyle Ong sa i 2005: »Norges initiativer er alltid i tråd med USAs utenrikspolitiske målsetninger. Og Norge kan i mange tilfelle gjøre det vi ikke kan på grunn av hvem dere er, og hvem vi er.» Er det vi eller USA som avskrekker verden rundt oss?