En avtale til bekymring

(24-2012) EØS-avtale ble smuglet inn bakveien av regjeringen Brundtland etter folkeavstemningen om medlemskap i EU i 1994.

Folkets klare nei for andre gang var også denne i hovedsak nei til EUs grunnlov – Romatraktaten – og dens fire friheter: Fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft. Disse fire frihetene har aldri vært til arbeiderklassens fordel men bare kapitaleiernes. Romatraktaten ble avvist men Ap., med hjelp av de borgerlige partiene, pakket de frie markedskreftenes Bibel inn i en ”handelsavtale” som ble kjørt gjennom i stortinget og lagt på et sølvfat til monopolkapitalens talsmenn i Brüssel uten folkets votum. Seinere har alle regjeringer, med stumme senterpolitikere og venstresosialdemokrater på slep, godtatt nesten alle forordninger, lover og påbud fra EU uten debatt. Vel 30 000 av disse sentraldirigerte føringene for norsk nærings- og arbeidsliv er smuglet inn bakveien og de står over norsk lov.

Resultatet av EUs politikk lyser i mot oss og avslører enorm økt arbeidsløshet, økonomisk og sosial fattigdom og eurokollaps. Særlig har elendigheten råket Sør-Europa mens de i nord stort sett har gått klar av nedturen. Kansler Merkel, det tyske bank- og kredittvesenet, sammen med IMF og Den europeiske sentralbanken kjører et rått løp mot arbeiderklassens levekår og rettigheter som minner om 1920-årenes fascisme. De mange generalstreikene vitner om at kapitalismens grunnlov er en tragedie for arbeiderklassen.

Som et land med Romatraktatens forkjørsrett for kapitalismens utvikling og full vikeplikt for arbeider- og fagbevegelsens rettigheter og krav, er Norge et åpent land for samme utvikling vi har i det kriserammede Europa. Vi redder oss bare foreløpig med olje og gass fra nedturen som også ødelegger bedrifter og arbeidsplasser i meget sterk grad som i Danmark og Sverige. Fagbevegelsen i de to land er nesten knust. I Norge må fagorganiserte kjempe med nebb og klør mot EØS-avtalen for å berge sin eksistens og innflytelse.

Flere store fagforbund, SP, SV, NKP og Rødt reiser krav om å si opp EØS-avtalen for å sikre landet mot EUs kapitalistiske rovdyrspolitikk og for endelig å bli herrer i eget hus. De har lært av hva EUs politiske virkelighet står for. At de borgerlige partiene helst så oss som vasaller under EU-feudalismen er som forventet, men at AP. – et arbeiderparti – ennå ikke har sett tegnene hvor det bærer hen er ikke bare en politisk gåte men også blitt en psykologisk utfordring å forstå. Det virker som om ”Stockholmssyndromet” har overtatt den rasjonelle tenkningen og virkelighetsoppfatningen av hva som skjer. Stockholmssyndromet utviklet seg under et bankran i Stockholm for 20 år siden der gislene etter hver tok parti for de væpnete ranerne og ”forsto” dem. Hva må til for at Ap. skal se hva som skjer med den norske arbeiderklassens interesser – gislene - og ikke bare forstå EU i hjel?

Nei til EU har med hjelp fra dyktige økonomiske eksperter påvis at en frihandelsavtale kan erstatte de næringspolitiske elementene. Verden er også mye større enn EU-markedet. Norge har råstoff, teknologi, kunnskaper og økonomi til å inngå solide handelsavtaler med Kina, Russland, Sør-Afrika og hele Latin-Amerika. Norge tilhører Europa ja. Men er også en del av hele kloden.

Når ledelsen i Ap. på LO Stats kartellkonferanse på Gol den 14. november glatt avviser dette alternativet, er det ikke av økonomiske grunner men av sterke politiske bånd til EU-landenes regjeringer og enkeltpolitikere. Det er den uhellige alliansen som sosialdemokratiet alltid har sverget til mellom offentlig og privat kapital som slører blikket og gjør dem blinde for følgene av dette i Romatraktaten. Dette samme dag som den felles europeiske fagbevegelsen gjennomfører en generalstreik i Italia, Spania, Hellas og Portugal. Det er hele førti fagforeninger som lammer landene. De roper opp om en tragisk ”nødsituasjon” p.gr.a. EUs rovdyrkapitalisme.

Ap.s sekretær Raymon Johansen sa i NRK på denne omfattende streikedagen at: ”EØS er viktig og riktig for Norge”. Han mener at man skal få de fagorganiserte til å stemme på de rødgrønne neste høst ved å fokusere på ”arbeidslivspolitikken”. Det gjelder sosial dumping, full sysselsetting og faste ansettelser. Dette er det handlingsrom for innen EØS-avtalen., lover han. Hvordan han kan få til dette under de fire friheters flyt er en gåte. I Hellas har ikke fagforeningene lenger forhandlingsrett. Myndighetene lager budsjettene med skatteøkninger, lønns- og pensjonskutt, arbeidsplasser nedlegges og privatiseringen av felles eiendom og goder går for fullt. Fagforeningene får diktater i fange med krav om å gjennomføre ”reformene”. Er det dette sekretæren mener er betryggende forbilder for at norsk arbeidsliv blir oppretthold innen for dette kapitalistiske systemet og EØS?

Norsk fagbevegelse har ingen grunn til å tro at EØS-avtalen sikrer trygge og gode arbeidsplasser eller rettighetene til lønnstakerne. Det eneste som sikrer fagbevegelsen makt og innflytelse, opprettholdelsen av sosiale og økonomiske rettigheter og en friere næringspolitikk er å gå ut av EØS og få frihandelsavtaler med EU og andre land.

Ap. Misliker denne debatten før valget. Det forstår vi for maken til dobbeltmoral og inkonsekvens finnes ikke for tiden. Noe ikke minst fagforeninger ser. Men de skal ikke få fred. Allerede LO-kongressen våren 2013 vil minne dem på EØS-tvangstrøyen.