Hvorfor 1. mai?

(11 - 2012) Et unødvendig spørsmål for kommunister og sosialister som har feiret dagen i mange år. Men krefter er ute etter å ta dagen fra de arbeidende kvinner og menn og erstatte denne internasjonale kampdagen med en fridag den 8. mai.

Frigjøringsdagen vi feier etter å ha blitt kvitt den tyske okkupasjonen er viktig men den kan ikke erstatte den internasjonale kampdagen. Partiet Høyre har alltid sett med forrakt på feiringen av den 1. mai og med rette. Dagen er nettopp rettet mot de konservative partiene i verden som går i bresjen for at kapitalkrefter skal styre land og folk. Ikke minst er den en sterk manifestasjon mot de fascistiske kreftene i de land de har makta og som er kapitalkreftene politiske spydspiss. Disse partiene og kreftene har i mange år forsøkt å fjerne dagen og har fortalt oss at feiringen var nok viktig for 100 år siden, men ikke i vår tid da vi jo har både demokrati, organisasjonsrett og ytringsfrihet i landet. Man skulle heller pusse lystbåter og stelle i hager. Bøndene spredte møkk på jordene så det merktes over landet.

Vi vet at det er mye å kjempe for selv i den rødgrønne velferdsstaten Norge. Det ene er å berge de rettigheter arbeiderklassen tross alt har, det andre er å forbedre de områdene som er forsømte i lykkelandet. Veiutbygging, helse- og skolesektor, boligpolitikken og i kulturfeltet. Internasjonalt har vi ikke sett de imperialistiske kreftene så aggressive på flere tiår etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Etter krigen mot Libya står Syria for tur med jubel fra Israel. Deretter ligger regionen åpen for uoversiktlige politiske og militære konfrontasjoner med videre kurs mot Iran. Kreftene provoserer stadig Nord-Korea under påskudd om staten har masseødleggelsesvåpen og/eller demoniserer, ja nå det er opportunt så latterliggjøres, styresmaktene for å få verdensopinionen til flirende å snu ryggen mot dem. Historien gjentar seg fra Irak og Saddam Husein.

Kommunistene må holde tunga rett i munnen i forhold til disse mangfoldige problemene. Vi gir ikke den norske statsmakta noe gratis ved dørene verken i de nasjonale eller i de internasjonale spørsmålene. For eksempel snakkes det om bomveier overalt for miljøets skyld og det sies det er til det beste for kollektivtransporten. NKP sier nei til denne usosiale belastningen for bilister som betaler allerede over evne i avgifter til en stat som ikke bruker de øremerkede veimidlene som allerede finnes. Vi står for det synet selv om Frp. mener det samme. Vi er lite radikale i bompengesaken ved å stå skulder med SV og Ap i så måte. Vi er usolidariske ved å hive oss inn i et vestlig hylekor og delta i morogjøringen av Nord-Koreas ledelse til glede for den imperialistiske verden. Om vi er uenige gir det oss ikke klippekort når man går ut over partiets formelle linje med belærende og latterliggjørende meninger i forhold til de sosialistiske land og andre kommunistiske arbeiderpartier til borgerlige media.

Kommunistenes styrke er å stå solidarisk med arbeiderklassen i Norge og i verden og ikke å løpe høyrekreftenes ærend.

Årets 1. mai var en solid manifestasjon over hele landet av fagbevegelsens og arbeiderklassens vilje til kamp på mange samfunnsområder. I Trondheim var hovedparolen: For frihet, likhet og et folkestyrt sosialistisk Norge. Videre: Ingen levealdersjustering av pensjonene vår. Forsvar velferdsstaten– nei til anbud av offentlige tjenester! Ja til faste ansettelser – nei til vikarbyrådirektivet. Boikott Histadrut! (Den israelske fagbevegelsen).

Det gikk flere i tog og lang flere møttes på torg og gater for å høre talene enn på lenge den 1. mai for å markere at dagen er først og fremst en kamp- og solidaritetsdag og ingen feriedag. Høyrekreftene fikk svar.

Flere steder var det 1 minutts stillhet for ofrene etter 22. juli-drapene. En ny manifestasjon av befolkningens forrakt mot Breivik og hans likesinnede. Det er viktig at fascismen og nynazismen får klare svar og at vi viser vår beredskap til kamp mot dem. Vel blåst kamerater! Foto: NKP/Anders Myrhaug