UTVIKLINGEN I VERDEN I 2010 OG UTOVER

(Hans Petter Hansen - nr 1 - 2010) Verdens utvikling går i en annen retning enn det som var tilfellet tidligere. Hva har skjedd?

Hovedtrekkene i det som har skjedd, ligger delvis i at de nye konstellasjoner har fått nye navn, slik som BRIK. NATO og Vesten består, men nå i mindre betydningsfulle roller enn de hadde tidligere, ikke fordi de er blitt svakere, men fordi tidligere svakere områder er blitt styrket og styrker seg videre.

BRIK (Brasil, Russland, India og Kina) er et område som ligger spredt, men med hovedtyngdepunkt i Russland og Asia. De fire landene utgjør bare kjernen. Området har - og kommer til å få - et stort antall medlemmer og støttespillere. Grunnen til at området har sin tiltrekning på u-land, er at det ikke bygger så sterkt på profitt som man gjør i Vesten. Det er mulig å drive økonomisk samarbeid på en litt annen måte. Det er mulig at denne grupperingen vil utvikle seg til å bli en stor sektor i verdensøkonomien.

Folkemengden kan få en avgjørende betydning for utviklingen. Bare Kinas og Indias folketall overstiger 2 milliarder. Hvis disse folkene bare kan bli delvis så produktive som Vestens befolkninger, så vil det representere en overordentlig høy produksjon.

Økonomiene i disse landene er i voldsom fremmarsj. Prognoser som utarbeidet forutsier at bruttonasjonalproduktet i 2020 kommer kanskje på samme nivå som EU og deretter fortsetter å vokse kraftig.

Ifølge det danske magasinet Business har særlig Kina og India markert seg med store vekstrater. Siden begynnelsen av 1980-tallet er disse to landenes andel av verdensøkonomien tredoblet. I 2040 forventes Kina å ha verdens største økonomi, foran USA og India.

Prognosene som er gjort for utviklingen av økonomien i EU er basert på de fire største økonomiene i EU: Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia. Disse fire utgjør cirka to tredjedeler av den samlede produksjon i EU. Det antas at resten av de nasjonale økonomiene i EU følger samme utvikling som de fire største i unionen.

Vestens multinasjonale it-giganter må belage seg på sterkere konkurranse fra nye konglomerater basert i land som Brasil, Russland, India og Kina.

Dette viser en ny rapporter som avdekker strategien bak nye multinasjonale selskapers suksess, og hva dette betyr for allerede etablerte internasjonale konsern.

Multinasjonale selskaper basert i såkalte kommende markeder representerer en reell utfordring for etablerte selskaper. Ofte starter de i det små som monopoler eller under sterk beskyttelse, for så å etablere seg internasjonalt. Disse nye kjempene har nå begynt å kjøpe opp selskaper i Vesten.

Rapportene avdekker fire hovedtendenser. Globaliseringen åpner markedene for de nye multinasjonale selskapene, som utfordrer den tradisjonelle vestlige forretningsmodellen.

Oppkjøp og sammenslåinger blir i økende grad brukt som ekspansjonsstrategi av de nye multinasjonale.

Selskaper fra Brasil, Russland, India og Kina vokser ved å tre inn i markeder med lave marginer og kan tilby produkter og tjenester til meget lave priser. Etter å ha etablert virksomheten i disse lavprofitt-segmentene tar de etter hvert over mer lønnsomme markedsandeler og etablerer seg i mer eksklusive markeder.

Også utenfor BRIK-landene etableres det nye storselskaper. En økende gruppe nye multinasjonale selskaper er på frammarsj, etablert i land som tidligere ikke har hatt mange internasjonale aktører.

Rapportene belyser en utvikling som vil være viktig for norske selskaper å forholde seg til. Oppkjøp blir ofte brukt som taktikk av de nye multinasjonale. I en stadig mer global økonomi er det viktig å holde seg konkurransedyktig og kunne tilby innovative løsninger til kundene.

Vi kan bare beklage oss over at denne utviklingen foregår på kapitalistisk vis. Stadig sterkere melder behovet seg for global planlegging av produksjon og forbruk.