Var det noe som skjedde i sommerferien?

Ja, det var det nok; men er det noe å skrive om? Ikke om annet enn de vanlige intrigene og motsetningene innen kapitalismen.

Men vi er forplikta til å gjøre det. En viktig sak er fukten av mennesker til Europa, særlig fra Afrika. Vi vil si at årsaken til dette hovedsakelig er at kapitalismen er så rådende i verden som den enda er. Vi veit at et lignende kontinent, Sovjetunionen, løftet seg fra fattigdommen fra 1917 og utover til tross for at landet var nødt til å ruste opp maksimalt på grunn av trusselen fra vest, spesielt fra fascismen og nazismen. Det kan være betimelig å se litt på det som skjer i det tidligere Sovjetunionen nå i det 21. århundre. For ca. ett år sia ble det utkjempet et slag mellom Russland og Georgia, begge tidligere delrepublikker i Sovjetunionen. Den gang gikk Russland inn i Abkhasia og Sør-Ossetia. Sør-Ossetia ble inntatt ved at Russland sendte tropper gjennom Nord-Ossetia og videre et godt stykke inn i Georgia. Russland ville ikke at disse to områdene, som egentlig var områder som rent folkerettslig var georgiske autonome områder, skulle tilfalle Georgia. Vi ser altså hvor uoversiktlig forholdene er blitt i det området som svarer til det tidligere Sovjetunionen. Det har oppstått en rekke nye stater for eksempel Dagestan og Armenia, for å ta de to som ligger nærmest opp til Georgia. Hvordan det kommer til å gå med alle disse statene og deres forhold til Russland, er ikke godt å si. Mye vil nok avhenge av Russland og hvordan det kommer til å håndtere det framtidige forholdet til dem. Man skulle tru at Russlands framtidige økonomiske forhold til dem vil avgjøre mye. Dersom de økonomiske forbindelsene forblir noenlunde likt med forholdene under sovjettida, er vel mulighetene gode for at det ikke skulle utvikles noen motsetningsforhold. Georgia med president Saakasjvili kan bli den første prøvesteinen i forhold til Russland. Dersom Saakasjvili vil puste til ilden ved for eksempel å invitere til et tett forhold til USA, så kan det skape forviklinger i forholdet mellom Russland og Georgia. I det hele tatt: Dersom tidligere sovjetrepublikker vil skape dårlige forhold til Russland ved å knytte tettere og nære kontakter med landene i vest, på bekostning av kontaktene til Russland, vil dette sikkert bli resultatet. I Kaukasus fns det ikke mindre enn 10 tidligere delrepublikker i Sovjetunionen. Området er langt fra ensartet, med blant annet kristendom og moderne ekstremistisk islamisme. Intet lett område å holde styr på. Det gikk stort sett bra under sovjetstyret, men med motsetningsfylt kapitalisme i området, kan situasjonen raskt bli verre. Kampen om EU-direktivene Nye EU-direktiver som Norge må ta stilling til, ligger på rekke og rad også i kommende stortingsperiode. Sjøl om en spørreundersøkelse blant 370 stortingskandidater som Nei til EU har foretatt, viser et klart fertall mot EU, så blir Stortinget og regjeringen nødt til å behandle en rekke EØS-direktiver i den kommende stortingsperioden. Ett av dem er det såkalte datalagringsdirektivet. EØS-avtalen blir verre og verre for Norge. Vi blir pålagt regelverk som det ikke er noe politisk fertall for her i landet. Motstanden mot datalagringsdirektivet går på tvers av alle partigrenser i Stortinget. Spørreundersøkelsen viser også at det er en brei støtte blant stortingskandidatene til en gjennomgang av hele EØS-avtalen. Nei til EUs leder, Heming Olaussen, mener at det må bli nedsatt et utvalg med en leder som både motstandere og tilhengere har tillit til. Nei til EUs leder vil at en evaluering også må utrede alternativer til EØS-avtalen, det vil si medlemskap eller frihandelsavtale. Kampen om reservasjonsretten vil i hvert fall tilspisse seg.