Det nyeste i kapitalistisk tenkning: Kan den økonomiske krisa være bra for utvik

I Dagbladet drofter Lars Haltbrekken, Rasmus Hansson, Arild Hermstad og Dag Hareide dette i en kronikk 23.4.

Hvis det som antydes i overskrifta er riktig, viser det at kapitalismen ikke er et brukbart system. Og vi veit jo at det er tilfelle fordi den ikke er styrt av folkets representan- ter, men av kapitalkreftene. Hva forsoker man a ponske ut i denne kronikken? Til og med finansminister Kristin Halvorsen stiller i et foredrag sporsmalet: ”Hvordan kan vi bruke finanskrisa til a lose miljoproblem?” Hva er kjernen i saken? Kjernen er at kapitalismen slik den har utvikla seg, ikke er i stand til a ta vare pa klimaet pa jorda. Og hvorfor er den ikke det? Svaret er enkelt: Den er forst og fremst innretta pa a skape profitt for inves- torene, og denne profitt-maksimeringskapitalismen fram- skynder ikke en okonomisk utvikling som samtidig er inn- retta mot en positiv utvikling for miljoet. Det motsetningsfulle kommer fram i dette: ”Finanskrisen skaper arbeidsledighet og fattigdom, men er i forste om- gang bra for naturen. Den forer til nedgang i CO2 -utslipp og mindre tempo i odeleggelse av jordsmonn, ferskvann og skog. Men dette er bare en pustepause. I bunnen ligger det enkle sporsmalet: Er det bare en vedvarende kraftig okonomisk nedgang som kan bevare naturen?” Skribentene reiser flere sporsmal som: hvordan skal det satses pa veier og jernbane, energikrevende tralfiske og kystfiske, intensivt landbruk og okologisk landbruk? Vil det komme et varig investeringsskifte? – Kan vi endelig fa en senkning av arbeidsgiveravgiften og okning i CO2 - og energiavgiften i storre omfang? Er tida kommet for a prio- ritere de arbeidsintensive bedriftene framfor de foruren- sende bedriftene? Slik reises mange viktige sporsmal. Men hva er det som mangler? Man tar ikke stilling til hvem og hva som styrer bedriftenes investeringer. Man drofter ikke kapitalismens innflytelse i samfunnet. Man drofter ikke de virkninger som en eventuell sosialisme ville medfore. Slike sporsmals- stillinger kommer til a bli mer og mer avgjorende jo len- ger og dypere den kapitalistiske krisa utvikler seg i det norske samfunnet (og i verdenssamfunnet). Etter var mening er den utviklinga vi ser na bare begyn- nelsen til en vedvarende krise for verdenskapitalismen. Jo lenger kapitalismen styrer over utviklinga, desto vanskeli- gere forhold vil vi fa i den videre demokratiske utviklinga. Slik vi ser det, har kapitalismen aldri v?rt et demokratisk samfunn. I visse omrader og land som de skandinaviske har det fungert noenlunde bra. Men det har ogsa sin arsak i at vi samtidig har ligget i et omrade av verdens- kapitalismen som har utbyttet andre omrader innen kapi- talismen. En slik tilstand kan vi ikke regne med vil ved- vare stort lenger. Ressursene pa jorda ma utnyttes plan- messig og fordeles planmessig. For a komme dit kan ikke en utnytting (produksjon) og fordeling pa kapitalistisk grunnlag v?re mulig. For da ma en noye planlegging av produksjon og fordeling av ressursene ta over. Det viktigste er at vi far en noye planlagt handel mellom kontinentene og landene pa jorda. Dette er en annen mate a si at kriser i verdenssamfunnet vil forsvinne eller avta sterkt. Det er ikke slik a forsta at naturkatastrofer ikke vil oppsta; men ogsa folgene av disse vil bli sterkt redusert pa grunn av det organiserte samarbeidet som eksisterer mel- lom landene, som alle er sosialistiske. Hvor lang tid vil det ta for vi er der. Det er ikke godt a si. De kapitalistiske kreftene i verden er enna sterke. Revolu- sjonen kan komme raskt eller ta en viss lengre tid. I denne situasjonen ma vi bare forberede oss pa det som vil komme.