• Hjem
  • Leder
  • Norden og den internasjonale kapitalismen

Norden og den internasjonale kapitalismen

Ikke uventa er Norge det nordiske landet som hittil har klart seg best under den aktuelle kapitalistiske krisa. Nei, det er ikke uventa. Hovedarsaken til det er nok olja og gassen.

Men bruttonasjonalproduktet (BNP) faller ogsa her i lan- det. Fra fjerde kvartal i 2007 til fjerde kvartal i 2008 til- svarte fallet i BNP et arlig fall pa 0,7 prosent. Men verre gar det med de andre nordiske land. De tilsvarende tall der var: Sverige 9,6 prosent, Danmark 7,8 prosent og Finland 5,1 prosent ned. Dette er oppsiktsvekkende tall, og under andre forhold skulle det fort til opprorsstemning i befolkningen. I disse landene er folket innpodet den forestillingen at s?rlig de nordiske land er blant de beste som fins i verden. Derfor ma nok folket ha litt mer tid pa seg for at realiteten skal synke ned i sinnene. Og folket ma vite hva de skal reagere i mot – og hva de skal reagere for! Det blir nok etter hvert klart for folket at feilen ikke er hos den eller den leder, heller ikke hos den eller den regjeringa; men at feilen er a finne i systemet – kapitalismen. Det skulle ogsa v?re lett a forsta da alle kapitalistiske land blir ramma av krisa. (De iakttar ikke at Cuba ikke blir ramma og hva grunnen til det er.) EU er i vansker, ikke bare de mindre EU-landene i Ost- Europa, men ogsa blant de store som skal peke pa veien videre fram. Presset oker ogsa for a lette pa kravene for a slippe nye land inn i eurosamarbeidet. Na presser ogsa Tsjekkia og Polen pa for a komme inn i dette samarbeidet, og argumenterer med at de har bedre orden pa sin okonomi enn mange av eurolandene. Noen pessimistiske iakttakere har til og med spadd euroens sammenbrudd pa grunn av krisa. Andre mener at en storre eurosone kan fore til mer samordnet okonomisk politikk og storre makt til sentralban- ken. Sverige og Danmark kan ogsa fole seg presset til a tilslutte seg eurosonen, men det er vel hoyst usikkert at lan- dene gjor det pa grunn av de store problemene som na her- sker i valutasamarbeidet i EU. Norge star utafor EU og har ikke noe behov for a ha flere band til EU. Vi har fisken, olja og gassen, og i verden er det behov for disse varene. Norge kan rolig sitte og se pa det ”spillet” som foregar, takket v?re at det norske folket sa nei til medlemskap i EU. Endelig ser det ut for at Den internasjonale domstolen i Haag (ICC) har funnet en stor nok forbryter til at han kan bli stilt til rette for domstolen. Men dessverre for juristene i domstolen som har stevnet ham, ma vi si at de er altfor seint ute. Nar de ikke har stevnet tidligere president George W. Bush for domstolen for alle de grove forbrytelsene han var ansvarlig for i sin presidenttid, sa er det ingen grunn til a stille president Omar al-Basir i Sudan for retten. Han er sik- kert ikke uten pletter; men sammenlignet med Bush er han en ”smagutt”. Hva er sa Nordens, og spesielt Norges, rolle i de oven- nevnte sakene? Norges rolle har vist seg a v?re sterkt nega- tiv av den enkle grunn at vi er med i Nato og er i n?rt sam- arbeid med de store imperialistmaktene i vest. Det gjor at landet blir staende pa imperialist-sida i den internasjonale klassekampen. Der skulle Norge ikke v?rt. Enklest er det a melde seg ut av Nato. Det er ikke noen storre grunn til at Norge skal v?re med enn det er for Sverige og Finland. Russland er ingen fiende av de nordiske land. Russland vil bare v?re interessert i Norden dersom Vesten pa en eller annen mate forsoker a presse Norden inn i en bestemt rolle i en eventu- ell konflikt med Russland. Derfor ville det v?re et godt al- ternativ om de nordiske land inngikk en milit?r samarbeids- avtale, slik at de kunne sta utafor en slik eventuell rivaliser- ing mellom Russland og Vesten. Det Norge kunne gjore na, er a melde seg ut av Nato (det gjelder ogsa Danmark). Det ville lette spenningsforholdet i nord. Det beste ville v?rt om de fire nordiske landene (Norge, Sverige, Danmark og Finland) hadde dannet en nordisk union, ogsa som en milit?r union. Da ville det anta- kelig ikke v?re sa lett a dra denne unionen inn i ost-vest- konflikter i det nordiske omradet. Den forste forutsetning for en slik union skulle nemlig v?re at den skulle motsette seg i a bli innblandet i slike konflikter i nord.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

På vei til kongress

På vei til kongress

Første muligheten til å sette seg ned kom ikke før O.R. Tambo, den internasjonale flyplassen i Johannesburg. Det skulle egentlig ikke ha skjedd...

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia |  BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering

Joomlas feilsøkingskonsoll

Økt

Profileringinformasjon

Minneforbruk

Database-spørringer