Islendingene er sinte, men hjelper det?

(Hans Petter Hansen - nr 4 - 2009) Sinnet ma ha en bestemt retning for at det skal hjelpe, ikke bare pa Island men i hele den kapitalistiske verden som er i krise.

Som vi har sagt tidligere: Det interessante ved krisa er hvor langvarig og djup den blir. Men uansett, sa vil krisa vare lenge nok til at den kommer til a setter spor, og etter denne krisa kommer flere kriser; det er sik- kert. Og islendingene har statt i protest foran Alltinget i flere uker na, og de er djupt frustrerte og sinte og de krever til og med endringer i samfunnet, kanskje uten a vite hvilke endringer de vil ha. Og endringene ma finne sted med en gang. Her er nok islendingene i samme bas som de som gar ut i gatene i de andre kapitalistiske land for a protestere mot sty- resmaktene. Altsa: Sinnet ma ha en bestemt retning! Islen- dingene, som velgerne i alle kapitalistiske land, kunne gjort det ganske enkelt ved a bruke stemmeseddelen. A forlange endringer betyr egentlig at systemet ma endres. Hvis folket pa Island trur at kapitalismen kan endres, slik at folket far det bedre under en litt endret kapitalisme, sa tar de feil. Noen forbedringer kan nok gjores under kapitalismen, men arbei- derne burde ha l?rt av denne krisa og tidligere kriser at det ikke er mulig a forbedre kapitalismen grunnleggende. Det vil nok vise seg pa Island – og i land etter land etter hvert – at ikke noe kan endre seg grunnleggende under dette systemet. Liknende erfaringer vil for eller seinere komme fram i alle kapitalistiske land. Hvilke erfaringer er det folket pa Island opplever i disse dager? Island har endret seg mye det siste halve aret. Sa seint som i september 2008 slo anti-korrupsjonsbevegelsen Transparency International fast at Island var blant de minst korrupte land i verden. Bare en maned seinere knakk landets okonomi fullstendig sammen. Krakket kom i oktober, og et- ter dette har befolkningen fatt vite om parasittvirksomhet og lysskye handlinger. Bankene, samfunnets stotter, har brutt fullstendig sammen. De har satt framtidige generasjoner av islendinger i en bunn- los gjeld. Og den gjelden skal ikke bli lett a fa betalt. Men det fins en del kvinner og menn i hoyere stillinger som har beri- ket seg. Det er egentlig bare en utvei: Revolusjonen. Da kan samfunnets midler igjen dirigeres til befolkningen. Kjeltrin- gene ma bli tatt dersom de ikke klarer a romme landet. Men er det noen som trur at kjeltringene bare fins pa Island – i Islands kapitalistiske okonomi? Nei de fins overalt i de kapi- talistiske land, og hvis de ma romme, vil de forsoke a fa ver- diene med seg. Kan vi trekke noen generelle slutninger om kapitalismen ut fra eksemplet Island? Ja, det kan gi oss en pekepinn om de generelle forhold i kapitalismen. For det er ikke noen grunn til a tru at Island er noe spesielt. Det er bare det at krisa der har fatt fram hvor galt (ogsa etter kapitalistisk malestokk) dette landet har v?rt styrt. I kapitalismen eksisterer ”bruk- og kast- metoden.” Dette gjelder bade mennesker og ting. Mennesker blir oppsagt fra sine stillinger etter kapitalistens (bedriftens) for- godtbefinnende. Det kommer av at verken staten eller bedrif- tene har noe ansvar for at folk skal v?re i arbeid. Slik er krise- samfunnet. Tingene blir kastet pa liknende mate. Alt blir kastet nar de ikke er lonnsomme a ha lenger. Dette er noen av grunnene til at kommunistene ikke vil ha slike samfunn. Men det fins en rekke andre grunner. Den vik- tigste er at kapitalismen skaper kriger. S?rlig USA, som kapitalismens spydspiss, har startet utallige kriger etter siste verdenskrig, der millioner av menneskeliv er gatt tapt. Siste verdenskrig, som ble startet av Nazi-Tyskland mot Sovjet-sta- ten (og ogsa andre land), er den storste krig i verdenshistorien. Bare Sovjetunionen hadde et tap pa over 20 millioner. Vi skjonner at det er god grunn til a eliminere kapitalismen. Men vi kommunister vil og kan ikke starte krig for a fjerne kapitalismen. Den enkleste og smertefrie metode a kvitte seg med kapitalismen pa, er a bruke stemmeseddelen og stemme pa kommunistene slik at de far en stor majoritet. For ovrig vil nok ikke disse kapitalistsamfunnene tillate noe slikt, der ville nok det sakalte borgerlige demokratiet svikte. Det er ikke konstruert til a gjore revolusjon mot seg sjol. Sa demokratisk er nok det borgelige demokratiet ikke. Pa Island far de nok heller ikke et sosialistisk styre med de metoder som brukes der. Men det kan v?re en begynnelse. Folk vil til slutt innse at disse samfunnene er krisesamfunn, uansett hvilke personer som sitter ved makta. Men det kan ta lang tid enna for folk innser det.