Nyttårstalene

(Hans Petter Hansen - nr 31 - 2001) Arets nyttarstaler folges av mange med stor oppmerksomhet. Ogsa i ar var kongens tale langt mer intellektuell og dyptployende enn statsministerens.

Statsminister Jens Stoltenbergs jomfru-nyttarstale hadde vel det mest intetsigende budskap noen statsminister utgatt fra arbeiderbevegelsen er kommet med. Det eneste positive var meldinga om at regjeringa ville droppe vassdragsutbygginga i Beiarn-traktene. Ellers var det folkelig formulerte selvfolgeligheter, som like godt kunne v?rt framfort av Jan Petersen. Litt skryt til Frelsesarmeen som har mattet tra til der Arbeiderpartiet og de borgerlige har sviktet, og en knottliten pekefinger til dem som skuffer grovt til seg av samfunnskaka.

Norge skulle knyttes enda fastere til det private n?ringsliv og imperialismen, og han var stolt av vart internasjonale engasjement, der USA har sikret seg Norge som en lydig visergutt i Sikkerhetsradet. Ogsa var oppgave som reparator i Kosovo betyr nye utgifter for norske skattebetalere, og mindre for hovedsynderen USA, som i stedet kan bruke penger pa a styrke sin okonomiske og milit?re verdensdominans.

Stoltenberg unngikk behendig Ap-regjeringas omfattende planer om a legge ut det norske folks felles naturressurser og okonomiske styringsmidler som banker, pa billigsalg for internasjonale spekulanter. Det ble mye ullent snakk om samarbeid og verdiskapning, men ikke en appell eller tanke om hele folkets engasjement og styringsrett i den okonomiske politikken.

En radikal vesttysk vitenskapsmann ble spurt om sin mening om statsminister Gerhard Schroder, og svaret var kort: «Han er en dyktig skredder.» Stoltenberg ma skjerpe seg for a gjore seg fortjent til en slik karakteristikk.

For venstrekreftene og kommunistene blir det nye aret pa den ene sida vanskeligere, fordi Hagen og hoyrekreftene i Arbeiderpartiet styrker sine posisjoner, men pa den andre sida trer ogsa klasseskillene tydeligere fram. I alle fall ma venstresida i denne situasjonen dempe indre stridigheter og sammen soke a mobilisere ungdommen og fagrorsla til ny klassebevissthet, slik at de ikke bare skal kjempe for de godene som allerede er nadd, men soke makt og forlange den rettmessige del som de har krav pa som en folge av egen arbeidsinnsats. I denne sammenheng er det viktig at godene i samfunnet blir likelig fordelt, og at naturen skanes. Men arbeiderne ma innse at dette blir en evig kamp sa lenge man har et kapitalistiske samfunn. Derfor ma bevisstheten heves sa mye at arbeiderne begynner a se pa kapitalismen som et tilbakelagt stadium som ma avloses av sosialismen.

NKP vil bidra til dette.

En stor skam

Det har v?rt kjent lenge, men det ma gjentas:

Ogsa studentene blir na utsatt for det kapitalistiske rakjoret nar det gjelder renta pa studielanet. Den skal v?re en «markedsrente». Det er en stor skam. Ikke engang det a sorge for en noenlunde sikkerhet for de som utdanner seg ser staten lenger som sin oppgave.
Under slike forhold er det mange som far betalingsproblemer, og de kan soke om nedsettelse av terminbelopet.

Men sant er jo bare lappverk.