De kommer etter, men for seint

(Hans Petter Hansen - nr 2 - 2001) Friheten har tidlig, og som regel som den forste av alle norske aviser, behandlet alle sidene ved krigforingen mot det tidligere Jugoslavia og de ulike omradene som landet etter hvert er blitt delt opp i.

Nar det gjelder bruken av utarma uran var vi tidlig ute bade pa kommentarplass og lederplass den 3. november i fjor. (Vi tok det opp ogsa i forbindelse med bombinga.)

Som en folge av sjukdommen og dodsfallene i det siste blant NATO-soldater som har deltatt i krigforingen i det tidligere Jugoslavia i ulike perioder etter 1990, kommer andre norske aviser na etter (de store ogsa), nolende, halvhjertet og sprikende - og altfor seint.

Det hele bunner i den lopeguttvirksomheten som pressa og media for ovrig er involvert i. Hele establishmentet med regjering og storting i spissen er lopegutter for kapitalen, EU, Washingtorn og Pentagon. De regjeringstro media forsoker da samstemt a presentere regjeringens syn i det lengste. Men nar virkeligheten blir for avslorende, apnes det for en viss kritikk av de etablerte oppfatningene. Av de store avisene var Aftenposten ganske tidlig ute med kritiske reportasjer og artikler, bare et hakk etter Friheten. Na er ogsa Dagsavisen og andre store norske aviser nolende kommet etter. Det er bare for seint - og angrepene har ikke den riktige adressen.

Det grunnleggende, at Norge er med i terrororganisasjonen NATO, berores naturligvis ikke.

A bevise at NATO virkelig er en terrororganisasjon, behoves ikke - det gjor organisasjonen i fullt monn sjol. Sist i krigen mot Jugoslavia. Og folk ma forsta grunnlaget for at det er slik: Det «demokratiet» som vi har i vest, bygger pa et meget aggressivt grunnlag, kapitalismen. Slike «demokratiske» valg, som vi na sist har sett eksempel pa i USA, er et uttrykk for at det er den aggressive kapitalen som har styringa. Valget er bare en formell, ubetydelig sak, som skal bidra til a skifte ut viserguttene med visse mellomrom - og kaste blar i oynene pa folk. Det siste er meget viktig.

Et aggressivt system velger aggressive vapen - farlige vapen. USA har hele tida, pa ulike vis, forsokt a konstruere vapen som har noen av atomvapenets egenskaper uten a v?re et atomvapen fullt ut. De nye vapnene skulle pa en mate viske ut grensen mellom atomvapen og konvensjonelle vapen. Noytronbomba ble vel til en viss grad framstilt slik. Men den var tross alt for menneskefiendtlig til at den kunne fa en slik status, dessuten kunne den ikke brukes i en «konvensjonell» krig.

Med granater av utarma uran ser det ut til at USA har klart a framstille et vapen som ligger i grensesonen mellom atomvapen og konvensjonelle vapen. Men hvorfor utsetter USA sine egne soldater for virkninger av disse farlige vapna? Det kommer av det aggressive grunnlaget til «demokratiet»: Egentlig betyr ikke mennesket sa mye, heller ikke de fra egen nasjon. Det er forst nar antallet av ofre blir sa stort at det kan betraktes som en trussel for systemet at bruken av vapen (av alle slag) ma vurderes, jamfor Vietnamkrigen.

Altsa: Det er ikke a vente at de avhengige avisene i land som Norge skal ta en slik drofting av problemene i forbindelse med utarma uran.

Men det er likevel forskjell pa viserguttland. Som eksempel klarte Hellas som NATO-land a fore en noksa sjolstendig politikk under krigen pa Balkan i 1999. Det kunne Norge ogsa gjort. Men i dette landet har vi noen lopegutter som vil v?re de flinkeste i NATO- og EU-klassen. De vil oppna troverdighet. De vil v?re «moderne» sosialdemokrater alle sammen.

Krigen pa Balkan avslorte ogsa en annen sak (som heller ikke er nytt):
Informasjonen er ikke likt fordelt mellom landene. USA holder ofte informasjonen for seg sjol. Det kan i det lange lop v?re med til a utdype motsetninger i NATO. Det blir kanskje ikke like lett a sette i verk en liknende aksjon neste gang. Men det er kanskje et for fromt onske pa vegne av en terrororganisasjon.