Hundrevis blir satt på porten - og tusener arbeidsplasser er i fare

(Hans Petter Hansen - nr 39 - 2001) Styret i Norsk Hydro har vedtatt å gå inn for nedleggelse av magnesiumproduksjonen ved Hydro Porsgrunn på Herøya med den utrolige begrunnelsen at "markedssituasjonen for magnesium for øyeblikket er vanskelig".

25. oktober skal bedriftsforsamlingen ta det endelige standpunkt til styrevedtaket. Med rette frykter de mange hundre som i dag arbeider ved konsernets lettmetalldivisjon at styret får sin vilje – hvilket betyr at de regelrett, mange av dem med årtiers innsats bak seg, "blir satt på porten" – med de konsekvenser det vil få for dem selv, deres hjem og familie. Men ikke nok med det:

Nedleggelsen vil få omfattende ringvirkninger. Ja, i den grad at så mange som 3000 arbeidsplasser kan stå i fare i Grenland i tida som kommer. En rekke underleverandører, i tillegg til andre foretak som på en eller annen måte har sin økonomiske interesser forbundet med opprettholdelse av magnesium-bedriften, vil med ett befinne seg i en ytterst vanskelig situasjon. Det vil igjen slå negativt ut for kommuneøkonomien i Skien, Porsgrunn og Bamble. De hundrevis av ansatte som i første rekke vil bli rammet av bedriftsnedleggelsen ved Hydro Porsgrunn på Herøya, har gjennom en storstilet demonstrasjon markert sin misnøye og sinne over det som forestår. De viser til at Hydro har hatt solide overskudd i årevis, og stiller det retoriske spørsmål: Hva hadde Hydro vært uten Rjukan, Notodden og Herøya?

Samtlige av dem trodde at en jobb ved Norsk Hydro i Grenland var en sikker jobb. Her har jo generasjoner arbeidet hele livet. Og så vedtar man nedleggelse med den utrolige begrunnelse at man for øyeblikket ikke får den prisen man ønsker seg!

Siden staten har majoriteten av aksjene i Norsk Hydro (ervervet i sin tid under krigen av Nygaardsvold-regjeringen i London) burde ikke "den øyeblikkelige situasjonen på magnesium-markedet" vært utslagsgivende for et vedtak om nedleggelse av et ellers så tvers igjennom solid bedriftsforetak. Framfor enøyet og ensidig å ha "maksimal profitt" som beslutningsgrunnlag, burde statsbedriften Norsk Hydros administrasjon og styre ha erkjent at selskapet også har et samfunnsmessig ansvar – og fattet sine vedtak deretter. Når de ikke gjør det, burde de selv ha blitt "satt på porten". Gjennom det hadde de fått en aldri så liten føling med den ulykkelige situasjonen som tusenvis av arbeidsfolk i Grenland-området med ett slag er stilt overfor.

Men dessverre. Folk på et så høyt plan i dagens Norge er å ligne med "korker på vannet" – de flyter - i motsetning til andre som synker. Det kan det gjøres noe med. For som Ibsen sa det, og indirekte oppfordret til:

"Det er viljen som gjelder. Viljen frigjør eller felder"!