• Hjem
  • Leder
  • Jugoslavia: Norge må snart tvinges til å sone sin straff

Av det som er kommet fram under statsminister Jens Stoltenbergs samtaler med den jugoslaviske president Vojislav Kostunica i forrige uke, gar det fram at Stoltenberg var skuffet over at Kostunica ikke er synlig opptatt av a innfri NATO-kravet om a sende sin forgjenger i Slobodan Milosevic til den vestlige, sterkt kompromitterte ”krigsforbryterdomstolen” i Haag. Pa sporsmalet om hvorfor hadde Kostunica svart: ”Vi ma forst rydde opp i egen stat. Det er nok av problemer som er mer patrengende”. Og det burde Stoltenberg ha visst siden Norge var aktiv deltaker i USA/NATOs 78 dogn lange folkerettsstridige bombekrig mot landet. Ikke minst er problemene patrengende i Kosovo, framfor alt i grensetraktene. Ifolge vapenstillstandsavtalen kan nemlig ikke Serbia ha annet enn lokalt politi i en sakalt sikkerhetssone fem kilomer inne i landet. Det betyr at denne sonen er blitt et fristed for v?pnede albanske ekstremister – som derfra sprer terror og dod over denne del av Serbia.

Etter bombekrigens slutt i fjor, og etter at FNs KFOR-styrker rykket inn i Kosovo for a beskytte sivilbefolkningen og gjenopprette ”ro og orden”, har alt annet enn dette skjedd. Det gar ikke minst fram av en reportasje i Aftenposten lordag 16. desember, der avisas korrespondent Ulf Anden?s gir en rystende skildring fra en av de siste serbiske landsbyene i det sentrale Kosovo – hvor bondene ma ha beskyttelse fra KFOR-styrker for a arbeide ute pa akeren:

-A dra utenfor landsbyen er noe folk gjor pa egen risiko, sier lederen av landsbyradet, Zoran Cirkovic. Til sykehuset, til bensinstasjonen, pa handletur i butikk, overalt ma du ha med folk fra KFOR-styrkene pa stedet. 70 prosent av jorda ligger brakk fordi bondene kommer i skuddlinjen hvis de prover a dyrke den.

Hvis noen forlater landsbyen vil albanske voldsmenn vente pa dem ved bensinstasjonen for a angripe dem, sier Sircovic, som forteller om bortforelser og leilighetsvis skyting. Vi savner bevegelsesfrihet. Storparten av innbyggerne pleide a ha jobber andre steder i distriktet, de er na arbeidslose fordi transporten er for farlig. Blant dem som mistet sin mann og sin svoger i et blodbad pa akeren, var Vesna Zivic. – Vi, forteller hun, lurte pa hvorfor folkene ikke kom tilbake fra innhostingen som vanlig. Vi dro ut for a se etter dem, og det viste seg at de 14 var drept, massehenrettet.

Landsbyskolens overl?rer Mileva Pesic sier at hun trass i alt kan styre sin begeistring for NATO-styrkenes tilstedev?relse. Hun stiller sporsmalet: - Hvis noen forst brekker nesen din og deretter rekker deg et lommetorkle, skal du da boye deg i takknemlighet? At sporsmalet stilles er det all grunn til. For som Anden?s viser til var landsbyen deres, der det overveiende flertall av innbyggere var bonder, et av NATOs mange bombemal :

”NATOs angrep mot landsbyen skjedde i flere omganger i fjor. Forst Tomahawk-raketter som slo ned i et skogholt, deretter klasebombene som traff midt i landsbyen etter midnatt, drepte fem og saret flere. Blant NATOs ofre var en tre ar gammel pike, hun ble drept i sin seng da luftangrepet kom. Husene som ble odelagt, er gjenoppbygget. Men klasebombene har pepret stedet. Hullene etter nedslagene ser synlige overalt: I husveggene, og i bakken der husene vender ut mot landsbyvollen.”

Hvem som stod bak og deltok i NATOs folkerettsstridige bombekrig i Jugoslavia vet enhver, ogsa statsminister Jens Stoltenberg. I denne sak har ikke Norge mye a sla seg pa brystet for. Na lover han 150 millioner kroner til ”demokrati-oppbyging”. Det er i seg selv avlatspenger som skal dekke over vestens misgjerninger overfor Jugoslavias folk og land.

Jens Stoltenberg, representant for en krigsforbryterland, er frekk nok til a forsoke a instruere Kostunica til a overlate Milosevic til NATO/EU-domstolen i Haag. Nei, dersom noe skulle skjedd pa riktig vis i denne verden, sa skulle Stoltenberg blitt kjeppjaga ut av Jugoslavia, og de representantene for den norske regjering som var ansvarlig for a iverksettelsen av den norske deltakelsen i krigsforbrytelsen, skulle for lengst pabegynt soningen av den straffen de er domt til av internasjonale kompetente domstoler.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering