Jugoslavia: Norge må snart tvinges til å sone sin straff

Av det som er kommet fram under statsminister Jens Stoltenbergs samtaler med den jugoslaviske president Vojislav Kostunica i forrige uke, gar det fram at Stoltenberg var skuffet over at Kostunica ikke er synlig opptatt av a innfri NATO-kravet om a sende sin forgjenger i Slobodan Milosevic til den vestlige, sterkt kompromitterte ”krigsforbryterdomstolen” i Haag. Pa sporsmalet om hvorfor hadde Kostunica svart: ”Vi ma forst rydde opp i egen stat. Det er nok av problemer som er mer patrengende”. Og det burde Stoltenberg ha visst siden Norge var aktiv deltaker i USA/NATOs 78 dogn lange folkerettsstridige bombekrig mot landet. Ikke minst er problemene patrengende i Kosovo, framfor alt i grensetraktene. Ifolge vapenstillstandsavtalen kan nemlig ikke Serbia ha annet enn lokalt politi i en sakalt sikkerhetssone fem kilomer inne i landet. Det betyr at denne sonen er blitt et fristed for v?pnede albanske ekstremister – som derfra sprer terror og dod over denne del av Serbia.

Etter bombekrigens slutt i fjor, og etter at FNs KFOR-styrker rykket inn i Kosovo for a beskytte sivilbefolkningen og gjenopprette ”ro og orden”, har alt annet enn dette skjedd. Det gar ikke minst fram av en reportasje i Aftenposten lordag 16. desember, der avisas korrespondent Ulf Anden?s gir en rystende skildring fra en av de siste serbiske landsbyene i det sentrale Kosovo – hvor bondene ma ha beskyttelse fra KFOR-styrker for a arbeide ute pa akeren:

-A dra utenfor landsbyen er noe folk gjor pa egen risiko, sier lederen av landsbyradet, Zoran Cirkovic. Til sykehuset, til bensinstasjonen, pa handletur i butikk, overalt ma du ha med folk fra KFOR-styrkene pa stedet. 70 prosent av jorda ligger brakk fordi bondene kommer i skuddlinjen hvis de prover a dyrke den.

Hvis noen forlater landsbyen vil albanske voldsmenn vente pa dem ved bensinstasjonen for a angripe dem, sier Sircovic, som forteller om bortforelser og leilighetsvis skyting. Vi savner bevegelsesfrihet. Storparten av innbyggerne pleide a ha jobber andre steder i distriktet, de er na arbeidslose fordi transporten er for farlig. Blant dem som mistet sin mann og sin svoger i et blodbad pa akeren, var Vesna Zivic. – Vi, forteller hun, lurte pa hvorfor folkene ikke kom tilbake fra innhostingen som vanlig. Vi dro ut for a se etter dem, og det viste seg at de 14 var drept, massehenrettet.

Landsbyskolens overl?rer Mileva Pesic sier at hun trass i alt kan styre sin begeistring for NATO-styrkenes tilstedev?relse. Hun stiller sporsmalet: - Hvis noen forst brekker nesen din og deretter rekker deg et lommetorkle, skal du da boye deg i takknemlighet? At sporsmalet stilles er det all grunn til. For som Anden?s viser til var landsbyen deres, der det overveiende flertall av innbyggere var bonder, et av NATOs mange bombemal :

”NATOs angrep mot landsbyen skjedde i flere omganger i fjor. Forst Tomahawk-raketter som slo ned i et skogholt, deretter klasebombene som traff midt i landsbyen etter midnatt, drepte fem og saret flere. Blant NATOs ofre var en tre ar gammel pike, hun ble drept i sin seng da luftangrepet kom. Husene som ble odelagt, er gjenoppbygget. Men klasebombene har pepret stedet. Hullene etter nedslagene ser synlige overalt: I husveggene, og i bakken der husene vender ut mot landsbyvollen.”

Hvem som stod bak og deltok i NATOs folkerettsstridige bombekrig i Jugoslavia vet enhver, ogsa statsminister Jens Stoltenberg. I denne sak har ikke Norge mye a sla seg pa brystet for. Na lover han 150 millioner kroner til ”demokrati-oppbyging”. Det er i seg selv avlatspenger som skal dekke over vestens misgjerninger overfor Jugoslavias folk og land.

Jens Stoltenberg, representant for en krigsforbryterland, er frekk nok til a forsoke a instruere Kostunica til a overlate Milosevic til NATO/EU-domstolen i Haag. Nei, dersom noe skulle skjedd pa riktig vis i denne verden, sa skulle Stoltenberg blitt kjeppjaga ut av Jugoslavia, og de representantene for den norske regjering som var ansvarlig for a iverksettelsen av den norske deltakelsen i krigsforbrytelsen, skulle for lengst pabegynt soningen av den straffen de er domt til av internasjonale kompetente domstoler.