KLIMAPOLITIKKENS MULDVARPER

KLIMA OG MILJØ
■ Friheten påpekte før det pågående klimamøtet i Paris at det ikke er mulig å få til en bærekraftig bruk av jordens ressurser og stoppe forurensningene av naturen uten en kontroll av storkapitalens ubegrensete plyndringer i verden. Kapitalismens ustoppelige behov for ekspansjon og profittmaksimering kan bare skje ved rovdrift på ressursene og en forsøpling av miljøet. Den fattige verden er tapere på bekostning av den rike. Så lenge fattigdom og den enorme pengemakta er i uforenlige motsetninger som ikke avskaffes er alle toppmøter om miljøvern forgjeves. Heller ikke møtet i Paris vil konkludere med noe som helst annet enn vakre ord som skrift i sand.

I Paris gikk statsminister Erna Solberg høyt ut på banen med løfter om klimatiltak i land langt unna for 400 millioner for å bevare regnskogen og kjøp av miljøkvoter for 200 millioner, I mens jobber giganten Statoil for å svekke klimapolitikken i EU. En knallsterk lobby i Europa er med i en utspekulert lobbyvirksomhet i EU mot fornybar energi og fortsatt ensidig virksomhet for pumping av olje og gass. Statoil betaler lobbyistene over 7 millioner kr. i året for undergravingsarbeidet og er med i Business Europe. Denne muldvarporganisasjonen gjør hva den kan for at EU-kommisjonen skal fjerne subsidiene til forskning på og leting etter fornybar energi. Sammen med Statoil står BP, Shell og Total. Det er også dokumentert av Corporate Europe Observatory at denne olje- og gasslobbyen i Brussel jobber langsiktig for å svekke EUs klimamål mot 2030. Statoil jobber også for en liberalisering av reglene for utvinning av skifergass i Europa. Dette til tross for at skifergassproduksjon skaper langt større forurensninger med CO2 enn annen gassutvinning, I følge Klassekampen offentliggjorde avisen The Guardian den 24. november at organisasjonen Business Europe har fått tilgang til hemmelige deler av forhandlingene med USA om frihandelsavtalen TTIP. Dette i en tid da alt holdes hemmelig for den amerikanske og europeiske befolkningen. Avsløringene viser en forventet nærhet mellom storindustrien, monopolkapitalen og EU-kommisjonen EU-politikeren Ska Keller var «sjokkert» over dette i følge avisen.
Selvfølgelig avviser spinndoktorer i Statoil påstandene om en virksomhet som er stikk i strid med Statoil egen propaganda om at de produserer «ren» naturgass og fremmer fornybar energi. Deres virksomhet er også helt i strid med Norges uttalte klimapolitikk – selv om den ikke er troverdig – men allikevel er et varemerke for de «grønne» partiene. Dette halvstatlige oljemonopolet fører en kampanje mot sine eieres erklærte miljøpolitikk. Dette beviser at storkapitalen nasjonalt og internasjonalt ikke lar seg styre av landenes nasjonale regjeringer. Tvert om allierer de seg med byråkratier og maktfolk i regjeringer og i EUs ulike organer og med hjelp av «kommunikasjonsbyråer» og «tenketanker». De meler sin egen kake. For dem er demokratiske avgjørelser og folkestyre bare hinder og en klamp om foten som de går utenom med knep og propaganda eller undergraver vedtak som ikke kan settes i verk.

Diaz- Canel refererte i plenum på klimatoppmøtet Fidel Castros ord: »Den eneste og rettferdige løsningen for å sette i gang klimaforhandlinger må være å endre produksjons- og konsummønsteret, bekjempe økonomisk tilbakeståenhet og fremme av en mer rettferdig og rimelig internasjonal økonomisk ordning.»
Er dette uttalelser som EUs utsendinger, USA og Erna Solberg kan slutte seg til? Aldri. Den hellige markedsliberalismen gir Statoil, Shell, Esso, Fina, Total og hva de nå heter, helt frie hender til å undergrave alle seriøse tiltak for miljøet.

Den grønne revolusjonen og markedsliberalismen er gjensidig utelukkende størrelser. Grønnmaling av bestående strukturer er blindspor. Ny teknologi, bruk av EL-biler, sparedusj m.m. monner lite. Den frie og hensynsløse kapitalismen og frihandelen er hovedproblemet. NKP har påpekt dette i årevis, men talt for døve ører. Selv ikke «miljøpartiet» SV synes å ha forstått kreftene som styrer produksjon og marked og dermed miljøpolitikken. I hvert fall ikke miljøpartiet MDG.
Om vi skal løse krisen, trengs en revolusjon. Ikke bare en økologisk revolusjon, men også en sosial. Vi må gå fra et egoistisk individ- til et fellesskapssamfunn. Produksjonen må være underkastet demokratisk kontroll. En demokratisk kontroll med basis i landets reelle flertall: De som selger sin arbeidskraft, får lønn, for å eksistere. Målet er en bærekraftig vekst for å dekke folks primærbehov, ikke storkapitalens vekst for å øke sin makt. Slik kan vi i det minste demme opp mot kapitalismens vekstvang. Vi må bestemme selv hvor mye ressurser vi vil ta ut, og koble oss på det naturlige kretsløpet. I første omgang er det viktig å avsløre for all verden miljøpolitikkens muldvarper og få stoppet dem.
De største farene for verdens befolkning er monopolenes agenda for fattigdom, rovdrift på naturressursene og terror.