Klokka tilbake

■ I slutten av oktober skal vi skru klokka tilbake til vintertid. I år har en slik tilbakegang i tid også en annen betydning. Det første statsbudsjettet til den blåbrune regjeringen skal legges fram i samme måned. Mange viktige poster skal reverseres.

Skal tilbake til tidligere tiders økonomiske prioriteringer og eiendomsforhold. De offentlige sektorer skal føle sparekniven til fordel for private løsninger og overføring av eierskap til våre kollektive samfunnsgoder til private kapitalinteresser. Man skal ta ressurser fra offentlige sykehus, skoler, vei- og transportsektoren, renhold og statlige bedrifter som skal overføres til et utall av private institusjoner. Disse skal angivelig gi bedre tjenester, billigere varer og sunnere økonomi enn de offentlige. Den nye regjeringen er gjennomsyret av New Public Management-tenkningen (NPM) fra Thatcher- og Reagan-perioden på 1980-tallet da børs og marked skulle styre land og folk. Statsminister Solberg og finansminister Jensen har ikke lagt skjul på sin beundring for sine politiske idoler. Det nye budsjettet skal gjenspeile den økonomiske tenkning fra denne kapitalismens gylne periode og skal føre oss tilbake til økonomiske prioriteringer og politikk fra den tiden. Ikke bare økonomien i landet skal skrus tilbake men også vår tekning, kultur og virkelighetsoppfatning. Marxister vet at økonomi og ideologi hører nøye sammen. Skal NPM-ideologien kunne gjennomføres med konsekvens må motkreftene svekkes. Prøvesteinene har vært flere i år. Først og fremst for å svekke de fagorganisertes innflytelse og kampkraft, helt etter EUs vilje. Lærerstreiken mot forsøk på å styre lærernes arbeidstid, svekkelse av eldre læreres inntekter og fjerning av sentrale forhandlinger er en. Det neste er den borgerlige regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven – arbeiderklassens grunnlov og «helselov», for å få fortgang i gjennomføringen av sin politikk til glede og nytte kun for kapitalinteressene i landet.

Den nye helsereformen er en plan for å privatisere all helsetjeneste i landet, avvikle de offentlige sykehus ved å sultefore dem økonomisk, for at midlene skal overføres private helseentrepenører, eller leverere/tilbydere som de kalles.

På det ideologiske plan skal vi også settes tilbake; på noen områder helt til 1970-tallet. Abortloven fra 1976 er forsøkt uthulet for å tilfredsstille de kvinnefiendtlige kreftene i Krf. Et kristent parti som garanterer regjeringens eksistens og arbeidsro. En lov som har fungert for alle i vel 40 år, unntatt for de kristne fundamentalistene, skal demonteres og legens høyst private samvittighet skulle ha forrang for en kvinnes rett til helsehjelp. Man har forsøkt å rive i stykker rettigheter til mors- og pappapermisjon med NHO i spissen med påstander om at ordningen er for dyr. For å gi skinn av en mer moderne tenkning og likestilling bruker regjeringens yngre kvinnelige politikere argumentene om at en endring (til det verre) er helt i likestillingens ånd.
Kontantstøtten er den neste prøvesteinen på å sementere avleggse ordninger for å beholde kvinner mest mulig og lengst mulig til kjøkkenbenken.

Det har vært stille om denne saken i noen år. Den ble innført 1. august 1998 for 1-åringer, og ble utvidet til også å gjelde 2-åringer fra 1. januar 1999. Ordningen ble innført av Kjell Magne Bondeviks første regjering, og har vært og er fortsatt sterkt debattert. En rapport om norsk integreringsarbeid fra OECD har blant annet uttalt seg kritisk om ordningen og anbefalt at den avskaffes. Sentralt i kritikken mot kontantstøtten har vært at den bidrar til dårligere integrering av innvandrere i det norske samfunnet, da en høy andel av de som benytter ordningen har innvandrerbakgrunn. Den rødgrønne regjeringen prøvde å avvikle ordningen gradvis til fordel for full barnehagedekning.. Også Ve. er nå i mot ordningen.
Lørdag tok Ap-leder Jonas Gahr Støre til orde for å beholde kontantstøtten for ettåringer.

Men det som får KrF-leder Knut Arild Hareide til i juble får Ap.-kvinnene til å rase. De raser over dette bakholdsangrepet fra sosialdemokratenes nye leder.
I dette budsjettet vil barnehageplasser bli avviklet og kontantstøtten beholdes. Saken rokker ved et prinsipielt og politisk fundament for arbeiderklassen: Kvinner skal ha utdanning, ha meningsfylt arbeid med lik lønn for likt arbeid. Dette undergraves til fordel for et arkaisk, kristent kvinnesyn med Ap.-leder Gahr Støre som nyttig gravemaskinkjører.

Vi går inn i et kaldere klima, mørkere kvelder og urolige stormer. Men det er få ting i regjeringens budsjett og angrepene på arbeiderklassens grunnlov, på ideologiske og prinsipielle bruhoder for en kollektiv velferdspolitikk m.m. som vil varme oss i tiden som kommer.

Det som forbauser er at etter mange epoker med et «arbeiderstyrt» land, sist i åtte sammenhengende år, så er det så enkelt å knipse mange av arbeiderklassens rettigheter og velferdsgoder bort. Lett å skru klokka tilbake. Hvorfor har ikke de regjerende arbeiderpartier sikret disse rettighetene og godene for framtiden gjennom et sterkere lovverk? Sikre et bunnsolid statlig eierskap ved å ha bevisste ledere og styremedlemmer som identifiserer seg med arbeiderklassen? Et eierskap som ikke ved første runde av en borgerlig regjering kan vrakes.

Den norske fagbevegelsen og partiene på venstresiden må mobiliseres og gå i skyttergravene for å forsvare seg mot de som vil at arbeiderne – kvinner som menn – skal på ny stå med lua i handa og underkaste seg Reagan- og Thatcher-tyrraniet. Vi skrur gjerne klokka tilbake om høsten for å fremme en bedre folkehelse som var gamle helseminister Karl Evangs kongstanke, men aldri av politiske grunner som skader folkehelsa.