Pinlig av forsvarsministeren

LEDER
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er uenig med ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Sør-Varanger og stortingsrepresentant Rune Strifeldt (Frp) fra Finnmark. Bakgrunn for uenigheten er at de to sist nevnte ønsker å invitere Russlands president Vladimir Putin til 75-jubileet, som skal markere frigjøringen av Finnmark. Markeringen skal finne sted i oktober neste år.
Bakke-Jensen har uttalt til Klassekampen at Putin må «gjøre seg fortjent» til å bli invitert. Putin må ifølge forsvarsministeren vise at han tar folkeretten på alvor. Det Bakke-Jensen sikter til er den såkalte russiske «annekteringen» av Krim. Nå kan det i høyeste grad diskuteres om dette var en annektering. I folkeavstemningen på Krim ønsket 90 prosent av befolkningen at Krim skulle bli russisk. Historisk har Krim også tilhørt Russland, men ble i sin tid gitt til Ukraina av Krustsjov.
Putin har slått fast at Krim vil forbli en del av Russland. Da er det latterlig av Bakke-Jensen å tro at dette vil bli endret slik at Putin kan inviteres til markeringen i Finnmark neste år. Det er useriøst å kreve at Putin må ta folkeretten på alvor, når norske stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer ikke gjør det selv. Det er nok å peke på de omfattende bruddene på folkeretten som USA er ansvarlig for, også i Ukraina. Dette støttes stort sett av hele det politiske Norge, også gjennom deltakelse i flere folkerettsstridige kriger. Den nå avdøde jusprofessor Ståle Eskeland dokumenterer dette på en overbevisende måte i boka «De mest alvorlige forbrytelser». Som det står i forlagets omtale av boka; «Et hovedfunn er at politiske og andre ledere, også norske ledere, i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser, og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt».
Markeringen i oktober 2019 handler om å takke Russland, som var den største republikken i Sovjetunionen, for frigjøringen av Øst-Finnmark. Generalløytnant Kirill Meretskov hadde i februar 1944 blitt tilkalt til Moskva. Der hadde Stalin gitt ham i oppdrag å kaste tyskerne ut av Sovjetunionen i nord, der de hadde kjørt seg fast mellom den norsk-sovjetiske grensen og Murmansk.
Den Røde armé startet angrepet på morgenen den 7. oktober klokka 08.00. Fram til klokka 10.30 hadde det sovjetiske artilleriet skutt 100 000 granater mot de tyske stillingene. Dette bombardementet var selvsagt ødeleggende for tyskerne. De sovjetiske soldatene presset de tyske okkupantene ut av Sovjetunionen og krysset grensen til Norge elleve dager senere. De sovjetiske styrkene fortsatte krigføringen og frigjorde deler av Finnmark. I løpet av september 1945 var alle de sovjetiske styrkene trukket tilbake over grensen, uten at Sovjetunionen stilte noen krav til Norge om gjenytelser. I løpet av disse 11 månedene ofret Sovjetunionen over 20 000 soldater, døde og sårede, da landet frigjorde Kolahalvøya og Øst-Finnmark.
100 000 sovjetiske krigsfanger i Norge var plassert i 445 fangeleirer, hvorav omtrent halvparten av leirene lå i de tre nordligste fylkene. Om lag 13 000 av de sovjetiske krigsfangene døde. 2122 sovjetiske soldater mistet livet på norsk jord i frigjøringen av Øst-Finnmark. Totalt mistet over 15 000 sovjetere livet på norsk jord, noe som er et høyere antall enn nordmenn som mistet livet som følge av andre verdenskrig. Vi må også huske på at de sovjetiske krigsfangene ble satt til å bygge infrastruktur som veier og jernbane. Dette har det norske samfunnet benyttet vederlagsfritt etter krigen.
Klassekampen skriver at den russiske ambassaden er misfornøyd med forsvarsministerens begrunnelse for ikke å invitere Putin til Finnmark i 2019. Det er all grunn til å ha forståelse for denne misnøyen. For dette er ikke første gang norske politikere er hovmodige overfor Sovjetunionens krigsinnsats. Med om lag 27 millioner døde viser det landets avgjørende betydning i nedkjempelsen av Hitler-Tyskland. Da seieren skulle markeres på 70-årsdagen, valgte norske politikere å være hjemme istedenfor å delta i markeringen i Moskva.
Befolkning og politikere i Finnmark har et mer fornuftig syn på Russland. De ser også betydningen av et godt naboskap, hvor samarbeid, handel og dialog er viktige elementer. Det er mulig Bakke-Jensen også ser det. Men som vanlig agerer Storting og regjering med underdanighet overfor USA og EU. Norge deltar i boikotten av Russland fordi EU og NATO gjør det. Dette er rett og slett pinlig av Bakke-Jensen.