Tariffavtale for overnattings-, servering- og cateringvirksomhet ble allmenngjort med virkning fra 1. januar i år.
Forskriften er fastsatt på grunnlag av Riksavtalen 2016-2018 mellom NHO og NHO Reiseliv på den ene siden og LO og Fellesforbundet på den annen side. Forskriften gjelder for ansatte innenfor overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet, cateringvirksomhet og lignende på land, med unntak av ansatte som faller inn under Landforpleiningsavtalen og ansatte som organisasjonsmessig hører inn under avtaleområdet til FLT/LO. I denne avtalen er minstelønnssatser allmenngjort, samt sats for fratrekk i bruttolønn for innkvartering i bedriften. Med denne avtalen er totalt 9 tariffavtaler allmenngjort.
Det er loven om allmenngjøring av tariffavtaler som er det lovmessige grunnlaget for at en tariffavtale kan bli allmenngjort. Lovens formål er «å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.» Loven trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen, 1. januar 1994.
Allmenngjøring betyr at bestemte lønns- og arbeidsvilkår blir inntatt i en forskrift. I hovedsak er det minstelønna som er allmenngjort. Arbeidstid er allmenngjort i skips- og verftsindustrien. I de andre bransjene er ikke arbeidstid allmenngjort. Det som er allmenngjort vil gjelde for alle som utfører arbeid innenfor den bransjen som er allmenngjort. Dette vil også gjelde for utsendte arbeidstakere.
I begjæringen fra LO ble det vist til at hotell- og restaurantnæringen hadde 94 000 registrerte sysselsatte personer. To tredjedeler av disse arbeider i bedrifter uten tariffavtale. I 2016 hadde 44 prosent av de sysselsatte i bransjen utenlandsk bakgrunn. Dette var en økning fra 28 prosent i 2008. 22 prosent hadde en timelønn som var lavere enn Riksavtalens begynnerlønn for ufaglærte servitører. Dette viser tydelig at bransjen er utsatt for lavlønnskonkurranse.
Når arbeidstid og overtidssatser ikke er allmenngjort, så er det arbeidsmiljølovens bestemmelser som gjelder. Overtidstillegget skal være minst 40 prosent ifølge arbeidsmiljøloven, noe som er lavere enn det som er avtalt i tariffavtalene. Det samme gjelder for normal ukentlig arbeidstid. Her har arbeidsmiljøloven bestemmelser om normalarbeidstid som er dårligere enn det som er avtalt i tariffavtalene.
Problematikken vedrørende press på norsk lønns- og arbeidsvilkår, og dermed sosial dumping, var også tema i EØS-debatten i Stortinget i 1992. Det kan være på sin plass å se på noe av det som ble hevdet i debatten.
15. og 16. oktober 1992, var det debatt i Stortinget om EØS-avtalen. Kjellbjørg Lunde fra SV sa: «Med god grunn ottast arbeidsfolk at med auka konkurranse innan område med svært ulike standardar for løns- og arbeidsvilkår og med høg arbeidsløyse i tillegg vil mange norske ordningar bli sette under press med ei EØS-avtale. Når heile Vest-Europa vert ein arbeidsmarknad, vil problema med at arbeidsfolk vert spela ut mot kvarandre bli mykje meir direkte enn i dag. Ulike slag sosial dumping vil slå ut.» Lunde berømmet i debatten Framskrittpartiet for å være åpne på at «… et fritt arbeidsmarked i EØS vil øke lønnsforskjellene i Norge.» Inge Staldvik, som da var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, sa at «Vi åpner for sosial dumping, utbytting av arbeidsfolk og sentralisering.» Jens Stoltenberg sa at «Norske velferdsordninger og våre lønns- og arbeidsbestemmelser trues ikke av EØS-avtalen.» Statsråd Gunnar Berge fra Arbeiderpartiet sa; «Jeg ser at komiteen ikke tror at EØS-avtalen vil medføre store bevegelser på arbeidsmarkedet. Flertallet mener videre at slik fri bevegelse for personer neppe vil skape store problemer. Dette fordi det forutsettes at personer som tar permanent opphold i Norge, innretter seg etter norske lønns- og arbeidsvilkår.»
Allmenngjøring er et viktig verktøy for å sikre et lønnsgulv som er identisk med minstelønnstariffen. Dette nivået er som oftest under det generelle lønnsnivået i den aktuelle bransjen. Dessuten er det som påpekt mange områder i tariffavtalene som ikke er allmenngjort. Det betyr at vi selv med allmenngjøring får et press nedover på norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er ingen tvil om at de som påpekte farene for sosial dumping, og et generelt press på norske lønns- og arbeidsvilkår i EØS-debatten i 1992 fikk rett. Løsningen er åpenbar. EØS-avtalen må erstattes med en reforhandlet handelsavtale.