(6 - 17) «Kommunereformen åpnet opp for den største nedskjæring i den danske velferdsstat siden andre verdenskrig».
«Kommunereformen fristet kommuner til å gå inn i rasjonaliserings- og stordriftsprosjekter, som går ut over medmenneskelighet og de eldres verdighet».
Bjarne Hastrup, direktør i «Ældre Sagen».
Danmark fikk sin profittstyrte kommunereform for ti år siden, men danskene opplever ikke bedre velferdstjenester av den grunn. Hver tredje - 34 prosent - mener tjenestene i deres kommune er blitt «dårligere» eller «mye dårligere». Undersøkelsen er gjort i desember 2016 blant 2369 dansker over 18 år av Analyse Danmark ApS for Ugebrevet A4.
For ti år siden ble 271 danske kommuner slått sammen til 98. Alle 13 amt ble nedlagt, og fem regioner opprettet. Reformen skulle «gjøre ting smartere» og «frigjøre krefter for å yte bedre tjenester».
Roger Buch er kommunalforsker ved Danmarks Medie- og Journalisthøyskole. Han opplever den massive kritikken som helt relevant: «Når man stenger 400 skoler, 800 daginstitusjoner, 100 bibliotek og også stenger ned de gamle rådhusene, da kan det ikke overraske noen at innbyggerne opplever dette som dårligere tjenester».
Kommunereformen ble vedtatt med knapt flertall av daværende VK-regjering ledet av statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) med stemmer fra Dansk Folkeparti. Buch mener at konsekvensene av større kommuner var innlysende for alle, og at de ansvarlige burde vært mer åpne og ærlige om dem:
Innbyggerne skulle få «... mer effektive kommuner, som skulle spare vekk overflødig administrasjon til fordel for bedre tjenester. Løkke lovte om og om igjen at kalde hender skulle byttes ut med varme hender. Vi må bare konstatere at det er blitt mer byråkrati og færre varme hender», fastslår Buch.
Større og mer robuste kommuner er også Sanners mantra for kommunereformen i Norge. «Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskaping og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter», skriver regjeringen.no 03.11.14.
I den danske undersøkelsen svarer 41,5 prosent av innbyggerne i de små kommuner «god» eller «meget god» på spørsmålet om kvaliteten på skoler, daginstitusjoner, eldreomsorg og sosialtjenester i sin kommune. I de store kommunene er knapt 25 prosent fornøyde med disse tjenestene.
Kommunalordfører og sosialdemokrat Magnus Heunicke mener at nærheten i de store kommuner har gått tapt under kommunereformen: «Velferdssamfunnet er i sin grunntanke demokratisk oppbygget, og det betyr mye hvis man mister nærheten til politikerne, og til de administrative ledelser for skoler og institusjoner, som nå er blitt sentraliserte».
Særlig er eldreomsorgen svekket med reformen. Bare 17 prosent av de spurte i de store kommunene vurderer eldreomsorgen som god, mens tilsvarende tall i de små kommuner er 45 prosent. Forringelse av eldreomsorgen stemmer godt overens med den opplevelse direktør Bjarne Hastrup i «Ældre Sagen» har av utviklingen fra 2007 til i dag:
«For 10 år siden var det 150 000 personer over 65 år som fikk hjemmehjelp. I dag er det 121 000. Og underlig nok skjer nedgangen samtidig med at over 100 000 flere er på folkepensjon og langt flere er over 80 år. Nedskjæringen kan absolutt ikke forklares med at de eldre er blitt friskere», sier han.