(3 - 17) LO i Trondheim kan nok en gang gratuleres med en perfekt av-vikling av et stort og vellykket faglig arrangement i Trønderhovedstaden.

Dagene 27. - 28. og 29. januar 2017 møtte over 630 faglige medlemmer pluss mange innledere og utenlandske delegater til årets konferanse i Nova, Folkets Hus Trondheim. Denne årlige konferansen som gjennom årene har vokst til å bli Norges nest største, bare overgått av LO kongressen, er faktisk i ferd med å vokse ut av Folkets Hus. Mange fagforeninger måtte også i år beklageligvis av-vises ved påmeldingen på grunn av akutt plassmangel, selv om hele Andromedasalen i 4. etg. også var rekvirert til en simultanoverføring via TV fra Liv Ullmannsalen (hovedsalen) som kun rommer 500 sitteplasser. Administrativt og arrangemessig er denne konferansen og planleggingen en meget stor utfordring for styret i LO i Trondheim med et aktivt 3 dagers langt program med saksdokumenter, musikkalske innslag, matservering, innkvartering og oppfølging av gjester etc. etc. Et arbeid som LO i Trondheim også ved årets konferanse løste på en profesjonell og utmerket måte.
Mange meget aktuelle og viktige saker for arbeidsfolk i Norge ble behandlet disse tre dagene, og mange forslag og sterke krav ble vedtatt i plenum den siste dag for oversendelse til årets kommende LO kongress. (Friheten vil selvsakt trykke de viktigste av disse fortløpende i avisas kommende nr.) En, (av LO) invitet faglig delegasjon fra Venezuela på 5 stk. med bl.a. leder av landets oljearbeiderforbund, samt også en repr. fra landets ambassade, hadde eget internasjonalt formøte på fredag formiddag, pluss full deltakelse i plenum med viktige opplysende orienteringer om den turbulente situasjonen i deres hjemland. Samme delegasjon ville også gjerne ha et fellesmøte med NKP kamerater i Trondheim på partikontoret på lørdagskvelden. (Noe som selvfølgelig ble innvilget og som ble en meget hyggelig og nyttig gjensidig sammenkomst.) Mange faglige medlemmer fra NKP og Ungkommunistene var forøvrig meget godt representert også på årets konferanse. Også Friheten, NKP, UngKom, og Cubaforeningen hadde som vanlig egne flotte stand på konferansen.
Den nylig tapte tre år lange kaiarbeiderstreiken i Norge ble naturlig nok en av hovedsakene på konferansen som ga full politisk og kollegial støtte bl.a. med en spontan pengeinnsamling til de nå arbeidsløse arbeiderne som innbrakte over 14 000 kr. på møtet. Av hovedinnledere på årets konferanse kan nevnes: John Dunn, ex gruvearbeider fra National Union og Mineworkers (NUM) som på en meget kraftfull måte orienterte om erfaringene og lærdommene av «The Great Strike». (Den store gruvearbeiderstreiken i Storbritannia i 1984 – 1985.) Boye Ulmann om LO kongressen og Stortingsvalget 2017. Jan B. Sæthre om jernbane og privatisering. Svein Åge Samuelsen om pensjon. Ebba Wergeland om helse og arbeidslinja. LO leder i Norge, Gerd Kristiansen om strategikk og taktikk for å moblisere fagorganisasjonen til innsats fram mot Stortingsvalget 2017. Nestleder i AP – Hadia Tajik om krav til arbeidsliv, arbeidervern, jernbane privatisering og pensjon.
Kjersti Barsok (NTL) om bl.a. arbeid og miljø. Steinar Krogstad om en progressiv nasjonal industripolitikk. Det var en meget opptimistisk og energisk leder i LO i Trondheim, John – Peder Denstad som både åpnet og avsluttet årets meget store Trondheimskonferanse med allsang av Internasjonelen i plenum på konferansens siste dag, og samtidig ønsket alle meget velkommen til neste års Trondheimskonferanse.

  Foto S.Ødegaard

TRONDHEIMS-RESOLUSJONEN 2017
Et uttdrag
Den økonomiske krisa i Europa er kapitalismens krise. EU fungerer som et redskap for kapitalen i kampen mot arbeidsfolks interesser i Europa. I dette inngår å svekke nasjon­alstatene og overføre mest mulig makt til et overnasjonalt EU. Det er viktig for fagbevegelsen og venstresida å innse og forsvare nasjonalstatens positive betydning som en ramme for den faglige og politiske kampen, slik vi så ved nei-seieren i 1994, samtidig som det utvikles og forsterkes en internasjonal solidaritet mellom arbeidsfolk i alle land basert på prinsippene om gjensidighet og respekt. Den økonomiske krisa viser at vi trenger et nytt samfunnssystem. Fagbevegelsens svar på kapitalens offensiv må være å gjenreise arbeiderbevegelsens visjon om et demokratisk, sosialistisk samfunn.
Bruk kampmidler
Trondheimskonferansen 2017 oppfordrer til at fagbevegelsens organisasjoner må i større grad utvikle solidarisk evne og vilje til å bruke kampmidler som streik, sympatistreik, boikott, blokade, gå sakte-aksjoner, obstruksjon og fanemarkeringer for å opprettholde opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjon. Fagbevegelsens organisasjoner vurderer å møte tvungen lønnsnemnd med å videreføre streiken dersom arbeidskonflikten ikke setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare. 
Havnearbeiderne, LO og EØS
16. desember 2016 slo Høyesterett fast at havnearbeidernes boikott i Drammen av selskapet Holship for å få selskapet til å undertegne tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) var i strid med EØS-avtalens bestemmelse om fri etableringsrett. Saken viser at EØS ikke er et klassekompromiss, som noen hevder. EØS er for eierklassen. EØS i dag er langt unna det folk ble forespeilt i 1992. EØS angriper demokratiet. LO-kongressen 2013 krevde: ”at norske myn­digheter går imot begrensinger i retten til kollektive kamp­mid­ler, det kollektive forhandlings­sys­temet og retten til nasjonal lønnsdann­else. ILO konven­sjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU- regler. En slik forrang må avklares mellom EØS- avtalens parter.” Trondheimskonferansen 2017 oppfordrer fagbevegelsens organisa­sjoner til å slutte opp om ”Ut av EØS” – kampanjen i fagbevegelsen, og kreve at Norge i stedet må reforhandle en handelsavtale med EU.
Stortingsvalget 2017
Det er uakseptabelt at det ved enden av 2016 ifølge SSB var 133.000, 4,8 % av arbeidsstyrken, arbeidsløse i Norge. Vi krever en aktiv næringspolitikk i stedet for skattekutt. Politiske partier vinn­er ikke valg og et mandat for et venstre­side-alternativ hvis man ikke appellerer til arbeidsfolk og fagbev­egelsen. Fagbevegelsen og arbeids­folk må utgjøre kjernen i ethvert venstresidealternativ som ønsker å vinne valg og utvikle et mer soli­darisk samfunn. Fagbevegelsen må være pådriver mot politiske partier og må reise selvstendige krav i et faglig politisk samarbeid med flere partier. Da vil det være mulig å ak­tivisere tillitsvalgte og medlemmer, utvikle allianser og bekjempe det nyliberale prosjektet. Det krever en fag­bevegelse som organiserer, skolerer, aktiviserer og stiller seg i ledelsen av kampen i topp og bunn.
Vi krever:Styrk arbeidsmiljøloven – reverser forverringene fra 1. juli 2015, herunder bestemmelsene om midlertidige ansettelser, sentral faglig kontroll med lokale arbeidstidsordninger og fagforeningers kollektive søksmålsrett ved ulovlig innleie.
Offentlig arbeidsformidling – forby dagens bemanningsbyrå
Trondheims­konferansen krever at de politiske partier støtter følgende krav for å få fagbevegelsens støtte:
● Forby profitt på velferdstjenester.
● Reverser jernbanereformen.
● Veto mot jernbanepakke 4.
● Ta tilbake kollektivtrafikken i offentlig regi.
● Offentlige tilskudd til private barnehager skal gis etter virkelige lønns- og pensjonskostnader
● Alle nye barnehager og tiltak i barnevernet opprettes i offentlig regi.
● Ingen privatisering av infrastruktur, naturresurser og offentlige institusjoner.
● Stopp privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor.
● Dersom konkurranseutsetting av offentlig tjenester, kreves lønn og pensjon etter offentlig tariff.
● Vi krever en Tjenestemannslov som sikrer fast tilsetting i hele stillinger, og hindrer vilkårlige oppsigelser.
Pensjon - evaluering av pensjonsreformen i 2017
Pensjonsreformen er en klassereform der taperne er de med dårlig helse og dårlig inntekt. Mange fag­organiserte mister sine oppsparte AFP-rettigheter på grunn av nedbemanning, salg av virksom­heter og tap av tariffavtale på bedriften. Det er kvinner og lavtlønte som må gi seg tidlig i arbeidslivet og har størst sannsynlighet for å bli uføre. De taper, både i ny AFP og ny Folketrygd. Pensjon er kvinne- og klassekamp. Trondheimskonferansen 2017 krever at mål om at pensjonen skal være minst 2/3 av tidligere lønn, livet ut, også må gjelde for de som blir uføre, de som må gi seg tidlig i arbeidslivet og dagens unge som blir rammet av levealdersjustering når de blir pensjonister.
Norge må videreutvikles som en industrinasjon
Det er bred politisk enighet om at verden står foran store utfordringer som følge av menneskeskapte klimaendringer. Gjennom internasjonale forhandlinger har FN-landene blitt enige om det såkalte to-graders-målet. Det innebærer at man har forpliktet seg til å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum to grader fra førindustriell tid, år 1861 fram til år 2100.
Norge er en industriell foregangsnasjon innen helse, miljø, sikkerhet og klima og sikker, effektiv og miljøvennlig produksjon i mange bransjer, blant annet smelteverksindustrien. Dette har vært mulig med en aktiv næringspolitikk som har gitt industrien tilgang på fornybar og billig kraft. Derfor krever Trond­heimskonferansen 2017 stans i bygging av kraftkabler for eksport av elektrisitet til kontinentet, da for å ivareta en nasjonal langsiktig strategi om at norsk kraft skal videreforedles i industriproduksjon i våre lokalsamfunn. Vi krever også at ervervsloven gjeninnføres og at prinsippet om næringsnøytralitet forkastes. Trondheims­konferansen krever at virkemiddelapparatet i mindre grad enn i dag må rettes mot gründere, og i større grad rettes mot allerede eksisterende industri, for å sikre utvikling, omstilling og knopp­skyting. Regulering av finansnæringen må til for å sikre at det igjen skal bli attraktivt å investere i realøkonomi, i stedet for i finans- og boligsektoren.
Trondheimskonferansen 2017 mener olje- og gassnæringen vil være viktig for norsk næringsliv i flere tiår fremover, men det trengs en lang­siktig plan for å utvinne olje og gass, som reduserer utvinningstempoet på en forsvar­lig måte. Det må ikke åpnes for petroleumsaktivitet i området Lofoten, Vesterålen og Senja.
Aktivitet på norsk sokkel må bygge på de beste sikkerhets- og miljøstandarder som er til­gjenge­lig. Norske myndigheter må derfor stille strenge krav ved valg av utbyggere og lever­an­dører. Økt ved­likehold og modifikasjoner er nødvendig for å ta igjen etterslep. Plugging av brønner må igangsettes av miljø og sikkerhetshensyn. Tiltak for økt utnyttelsesgrad i eksisterende felt må iverksettes.