(2-17) Mye står på spill

Menon Economics har utarbeidet rapporten «Ringvirkninger av landbrukets leverandørindustri» for Felleskjøpet Agri. I rapporten slås det fast at landbruket (jordbruk og skogbruk) er blant Norges viktigste næringer. For distriktene er næringen den viktigste, både for sysselsetting og verdiskapning. Landbruket skaper arbeidsplasser i hele landet.
Jordbruket sysselsetter 47000, og skogbruket 6000. Menon Economics har beregnet ringvirkningene landbruket har for leverandørindustrien, og de er betydelige. Hele 17000 sysselsettes i leverandørindustrien.
Ser vi på omsetningen, så er den imponerende høy. Landbruket har en omsetning på 40 milliarder kroner. I rapporten heter det at landbruket kjøper varer og tjenester for 23 milliarder kroner i året. Det langt meste, totalt 18 milliarder leveres av norske leverandører, det resterende leveres i form av import. Dette genererer også flere milliarder kroner i skatteinntekter til kommuner, fylkeskommuner og stat.
Ifølge NIBIO, Norsk Institutt For Bioøkonomi, så er norsk matindustri Norges største fastlandsindustri målt på omsetning. Omsetningen i 2015 var hele 214,5 milliarder kroner, en økning på hele 29,2 milliarder fra 2014. Matindustrien består av over 2 100 bedrifter spredt over hele landet. Her finner vi store foretak med flere tusen ansatte, men også små enkeltpersonforetak. Til sammen sysselsetter bedriftene 49 000 personer, noe som er nesten 1000 flere enn i 2014. Industrien baserer seg i all hovedsak på norske råvarer, og har en hjemmemarkedsandel på 80 prosent. Bedriftene bearbeider produkter fra landbruk og fiske til matvarer, dyrefôr og drikkevarer. Hele 22 prosent av industriarbeidsplassene i Norge finner vi innenfor denne bransjen. Det viser hvor viktig matindustrien er for sysselsettingen og verdiskapningen i Norge.
Det må også fastslås at verdiskapingen i matindustrien har vært sterkere enn i øvrig industri de siste årene, og særlig etter finanskrisen i 2008. Dette kan forklares med at matindustrien er mindre sårbar ovenfor konjunktursvingninger. Vi må jo tross alt ha mat, selv med økt arbeidsløshet.
Tusenvis av bønder over hele landet produserer råvarene som matindustrien i Norge benytter i sin produksjon. Uten den norske bonden hadde det vært utenkelig med en matindustri på det nivået som vi har i Norge i dag. Dette viser at bondens innsats danner grunnlag for tusenvis av industriarbeidsplasser. Og matindustriens kjøp av norske råvarer sikrer næringsgrunnlaget for mange gårdsbruk.
Import av mat- og drikkevarer har de senere årene økt betydelig. Importverdien i 2014 var på 35 milliarder kroner, mens eksportverdien var på 7 milliarder kroner. Det er ikke mange årene siden matindustriens hjemmemarkedsandel lå på om lag 90 prosent, noe som er 10 prosent over dagens nivå. Den norske matindustrien basert på norske råvarer har derfor et vekstpotensial. Det vil kunne gi tusenvis av nye industriarbeidsplasser, men også styrke norske gårdsbruk. Det er mange gode grunner for å styrke norsk jordbruksproduksjon. En av dem er at det vil skape tusenvis av arbeidsplasser i mange bransjer. Det vil styrke matvaretrygghet, matvaresikkerhet, holde kulturlandskapet i hevd og ikke minst være et godt bidrag til bosetting i distriktene. Og ikke minst vil det bidra positivt til reduksjoner av klimautslipp. 

...resten leser du i FRIHETEN