Etter innfallsmetoden?

President Donald krysset en grense og dunket kamerat Kim gemenslig i ryggen. Avslappet og dagligdags og tilsynelatende med mot i bryst og vett i panne, vandret de to noen skritt innover i skummelt kommunistiske land, mens Kim spøkefullt kunne forsikre Donald om at han aldri hadde ventet å se en amerikansk president på dette stedet. Mon det!
   Modig, sier verdenspressen med både forundring og entusiasme i pennen. For er det ikke en total isolasjons- og sanksjonspolitikk som er greia fra verdens største kapitalist mot verdens verste kommunistiske diktatur? Og mot denne verdens fattigland? Med sanksjoner som skal stoppe sosialistisk samfunnsmakt og suicidal atomopprustning? Uansvarlig og dødsfarlig i motsetning til alle de andre atomlandene som bare har guds og menneskenes fred og forsoning som mål for sine stappfulle nukleære våpenarsenal.

Skivebom?
   Men det var sanksjoner som slett ikke fant veien til hverken hjerte eller fornuft hos Nord-Koreas leder. Derimot fikk landets befolkning som på forhånd heller ikke gikk til feite suppeboller, føle verdensboikotten i sine allerede slunkne tarmer.
   Fullstendig skivebom, Donald! Eller – mon det. For ingen vet bedre enn kapitalismens frontkjempere, at veien til skeptiske lands ledere går gjennom befolkningens mager. Jo tommere, jo tøffere. I hvert fall ovenfor land der skeptikerne er sosialister. Eller noe sånt.

   Utenrikspolitikk etter innfallsmetoden, kaller norske Aftenposten det. For her har vi jo liksom nok et eksempel på hva en politisk kannestøper av en businessmann kan finne på i en ansvarsfull samfunnsposisjon der hele klodens skjebne ligger i spillepotten. En generell og internasjonal vurdering av USAs president som den borgerlige pressen verden over har dyttet i oss med teskje helt siden denne mannens valgkamp for snart fire år siden. Uberegnelig, uforutsigbar, uvitende, dum, uerfaren og – altså, en mann som orienterer seg i det politiske terrenget verden over etter innfallsmetoden. Der enten lumbago eller yndlingsdeserten etter middagen kan avgjøre valget av kanontorden eller gemenslige dunk i ryggen.