Kinsey-rapporten og kvinnens seksuelle vaner og adferd

I årene 1948 og 1953 kom den såkalte Kinsey-rapporten. Rapporten hadde fått navnet etter professor og zoolog Alfred Charles Kinsey (bildet, 1894-1956) ved Indiana universitetet i USA. Studien vakte stor oppmerksomhet især i den vestlige verden. Litt av en ”bombe” mente noen. Hvorfor? Jo! Rapporten omhandlet et ømfintlig tema: studiet av SEKSUALITET. Vi kan takke Kinsey for at han torde å skape åpenhet omkring seksuelle spørsmål. Rapporten har fremdeles autoritet, fordi i enkelte miljøer finnes det dessverre fortsatt et ”hatsyn” på kvinnelig seksualitet, som dét profeten Esaias (16.17)  forkynner i Det gamle testamentet (GT). Tro det eller ei!  

Litt om metoden: Man kan si at Kinsey fortsatte arbeidet til Sigmund Freud (1856-1939) i Wien; noe som går frem av den amerikanske undersøkelsen. Viktig her også å nevne Freuds medarbeider Josef Breuer (1842-1925). Men metodene til pionerene Freud og Kinsey er forskjellige. Freud anvendte som kjent kasuistikk som metode og studerte hovedsakelig ”hysteriske” kvinner. Kinsey benyttet seg av verktøyet statistikk. Mens Freud bygget studiet på et relativt lite materiale, intervjuet Kinsey og CO inngående om lag 1300 amerikanske kvinner og menn om deres seksuelle erfaringer og fantasier.
Kritiske bemerkninger i intervjuteknikken: Aner vi allerede her en liten feilkilde? Sett nå at intervjuobjektet ikke snakker sant? Lyver? At han/hun idylliserer en heller mistrøstig seksuell aktivitet, som mekanisk kopulasjon? Eller dramatikken rundt fenomenet vaginisme, som gjør samleiet til total fiasko? Nok om det!