Illustrasjonsfoto: Bildet er tatt like sør for Gol på vei til Bergen og viser to passasjerer som nyter utsikten. 																												Foto: Tore Meek / Scanpix
Illustrasjonsfoto: Bildet er tatt like sør for Gol på vei til Bergen og viser to passasjerer som nyter utsikten. Foto: Tore Meek / Scanpix

«Minner for livet» er et stadig mantra som gjentas i reiseannonser med adresse til de som ønsker noe mer enn solsenger og billige drinker.  Visst er det positivt å kunne møte andre folk og kulturer på den andre siden av kloden, men veien dit er så langt fra eksotisk. Mer enn ti timer presset ned i en skrustikke med utsikt til et uendelig skydekke, er neppe noe å skrive hjem om, mens et togvindu som filmlerret er derimot en reise som underprioriteres i vår hektiske verden. 
«Flyskam» er et nytt ord i kjølvannet av de millioner unge som krever en jord å leve på. Et prisverdig engasjement, men som alltid er det det enkelte individ som oppfordres til å senke kravene, mens storkapitalens elite ingenlunde preges av de store kuttene som virkelig hadde hatt betydning. Noen mener tydeligvis at jeg skal føle skam og redusere mine fire flyreiser i året, mens de store prises for aktiv PR for å tilstrebe «det grønne skiftet». Når f. Eks. DNB får skryt for å redusere tjenestereiser med 3%, foretas fortsatt 38 800 flyreiser i året for bankens ansatte i Norge. Akkurat som beundringen for de store skatteytere, det snakkes ikke om hvor mye som er igjen, og det er det vanlige folket med hjertet på rette plass som må fylle hullene som kapitalens lakeier mangler vilje til å dekke.    


Økonomisk vekst er prentet som markedsøkonomiens drivkraft, og den samfunnsinnsats som forventes av oss, enten vi er i arbeid eller ikke, er å være konsumenter. Det er profitt som er kapitalistsamfunnets sesam, og derfor er det ingen som hevder den enkle regelen om at kommunikasjonmidler er til for at folk skal komme fra et sted til et annet. Jo mer privatisering, jo mer er det snakk om lønnsomhet for aksjonærene, og folkets behov blir redusert til et spørsmål om etterspørsel. Er det ikke nok å tjene, så får folk finne seg i bli isolert, påkoste bil eller flytte. Igjen er det snakk om å påvirke det vanlige folket til miljøvett. Sykle til jobben, sier de prioriterte som befinner seg i Oslogryta, mens andre har fire mil til nærmeste tettsted og blir straffet både moralsk og økonomisk for å kjøre bil. «Bilskam» er visst også en av moteordene som skal gi vanlige folk dårlig samvittighet. 

 

 

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering