Innenriksminister Avakoverklærer krig mot Porosjenko

Mandag 11. mars deltok Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov i et debattprogram på tv-kanalen ICTV. Under sendingen erklærte han – i det som har blitt den foreløpig siste skandalen i ukrainsk politikk – at det var blitt igangsatt etterforskning mot sittende president Petro Porosjenko for valgfusk knyttet til det kommende presidentvalget.

”La meg gi dere et eksempel på en kriminalsak som er under etterforskning like her i nærheten, i Vasilkov. [- – -] Hva mener jeg? Et av stabskvarterene til en kandidat som støtter dagens makthavere, leier en gruppe agitatorer. Agitatorene velger ut hundre mennesker, som regel de aller fattigste, og oppsøker disse hundre i leilighetene deres og spør: ’Er dere villige til å støtte vår kandidat?’ Av 100 erklærer 30 at de er villige. De skriver dem opp, og går deretter til det lokale folkevalgte rådet, til sosialkontoret eller til programmet ’Omsorg’, som finansieres av budsjettet, ditt og mitt budsjett, og sier: ’Har du, sjefen for lokaladministrasjonen ledige midler? Her har du en liste. De tretti som svarte ja, skal hver ha 1000 grivna [ca 300 kroner].’ ’Skal bli,’ svarer sjefen for lokaladministrasjonen, borgermesteren eller sjefen for et eller annet på landet. Og disse menneskene får alle 1000 grivna.”
Til tross for at Avakov ikke nevnte Porosjenko med navn, var alle klar over hvem av presidentkandidatene han siktet til. Porosjenko er den eneste av kandidatene som representerer dagens makthavere. Og bare folk som er knyttet til Porosjenko og presidentadministrasjonen, kan beordre den type utbetalinger fra offentlige organer som Avakov trakk frem for å forklare hvordan oppkjøpet av stemmer foregår.

Avakov understreket at politiet ville forholde seg nøytralt under valgkampen og ikke ta parti for noen av kandidatene: ”Vi inntar en uavhengig posisjon. Vi er ikke nærmere en kandidat enn en annen [- – -] Det nasjonale politiets oppgave i en tid da alle går fra forstanden, da mange på en uakseptabel måte bryter grenser, er rolig å gjøre sitt arbeid. Og vi utfører rolig vårt arbeid. Selv når de diskriminerer og angriper oss – ministeren personlig, sjefen for politiet og lokale politifolk – selv i en slik situasjon vil vi gjøre vårt arbeid. Vi har to nøkkelfunksjoner: Å sørge for at valget foregår på en normal måte på valgdagen [- – -] og å sørge for at valgkampen kan foregå på en adekvat måte.”

Avakovs uttalelser under debattprogrammet på ICTV knyttes av ukrainske og russiske kommentatorer til ukrainske nasjonalisters voldelige avbrytelse av et valgmøte Porosjenko 9. mars prøvde å avholde i Tsjerkasy i det sentrale Ukraina. Nasjonalistene stormet rett og slett scenen der Porosjenko prøvde å holde en appell, slik at presidenten i all hast måtte evakueres i en sort limousin.

Den nasjonalistiske organisasjonen som stod bak det voldelige angrepet på Porosjenkos valgmøte, Det nasjonale korps, regnes for å være tett knyttet til Avakov og Innenriksministeriet, noe som kan tyde på at aksjonen ble gjennomført med Avakovs godkjennelse. Avakov har dessuten uttrykt seg på en tvetydig måte om nasjonalistenes aksjon. Han fordømte aksjonen som et uakseptabelt angrep på et valgmøte, men erklærte samtidig at raseriet mot korrupsjon som kom til uttrykk ved slike aksjoner, var rettferdig. (Gazeta.ru 12.03.2019: ”Det blir en ny president: Porosjenko har fått det sorte merke”).

Å tolke det som virker som en maktkamp mellom Avakov og Porosjenko, og å vurdere dens betydning er vanskelig. Det ukrainsk politikk mest minner om, er oppgjøret mellom skorpioner i en glasskrukke. Alt kan i prinsippet skje, og det har liten hensikt å spå mulige utfall.

En mulig fortolkning av Avakovs opptreden er at han ønsker å hjelpe Julija Timosjenko, som han tidligere har samarbeidet med, som er den som i utgangspunktet burde ha mest å tjene på innenriksministerens oppgjør med Porosjenko – riktignok sa Avakov under tv-programmet at det var kommet inn anmeldelser av både Porosjenko, Timosjenko og andre presidentkandidater for brudd på valgloven. En annen fortolkning er at Avakov ønsker å styrke sin egen posisjon ved å angripe en president mange oppfatter som korrupt, og ved eventuelt også å knytte bånd til nasjonalistiske grupperinger.

Selv må Avakov åpenbart mene at Porosjenko vil tape presidentvalget. Å angripe presidenten på den måten han har gjort ville ellers være selvmord.
For Porosjenko er konflikten med Avakov uheldig. Konflikten har ikke bare gjort at han mister oppslutning på meningsmålingene, men dersom Avakov fortsatt er innenriksminister når presidentvalget om noen uker skal finne sted, vil det gjøre det vanskeligere for ham å forfalske resultatet.

Et voldelig oppgjør mellom Avakov som – i det minste i teorien – kontrollerer politiet og nasjonalgarden, og som har gode forbindelser til de høyrenasjonalistiske militsgrupperingene, og Porosjenko som – igjen i teorien – kontrollerer de væpnede styrkene og sikkerhetstjenesten, vil kunne rive Ukraina i filler.
På den annen side kan det hende at Avakov om et par dager er avsatt, og at hans angrep på Porosjenko snart er glemt.  Skandaler knyttet til maktmisbruk og korrupsjon har det vært uttalige av siden Ukraina i 1991 ble en selvstendig stat, og de fleste betrakter dem nærmest som en del av naturens orden.