VALGET I VENEZUELA

(21 - 2012) Bearbeidet av Harald Ø. Reppesgaard
Venezuelas president Hugo Chávez (bildet) har hatt makten i 14 år. Han har vunnet en rekke valg og folkeavstemninger.

Valgresultat
VALGRESULTATET BLE IKKE kjent før etter at artikkelen er skrevet:
ETTER AT 90% av stemmene er talt opp:
HUGO CHAVEZ VANT med 54,42% av stemmene, mot 44,94% som stemte på motkanidaten Henrique Capriles. Valgdeltakelsen er foreløpig på 80,94% som tilsvarer 13 millioner og 677 934 velgere.
Kilde: CNE 8. okt
HANS VIKTIGSTE MAKTBASE er millioner av fattige, som har fått et bedre liv gjennom Chavez’ store prosjekt: En sosialisme for det 21. århundre. I følge NRKs Arnt Stefansen i Caracas har prisen vært høy – politisk, økonomisk og menneskelig. De siste årene er svakhetene ved Hugo Chávez’ politiske linje blitt stadig mer åpenbare:

KRIMINALITETEN ER BLANT de høyeste i hele Latin-Amerika, korrupsjonen florerer, sviktende strømforsyning er et stort problem for privatfolk og bedrifter, og landbruket er ikke i stand til å levere de matvarene landet trenger. Ingen tvil om at hans kriminalpolitikk har slått feil som han kan bli straffet for av store deler av arbeiderklassen i dette valget.

DA HUGO CHAVEZ ble valgt president i Venezuela i 1998 levde rundt halvparten av landets befolkning under FNs fattigdomsgrense. I dag er tallet rundt 27 prosent, ifølge tall fra det britiske tidsskriftet The Economist. I samme periode har tallet på ekstremt fattige – de som lever på én dollar dagen eller mindre – falt fra drøyt 20 til 7-8 % av befolkningen. Det ble bygget skoler og universiteter som er gratis for alle. Alle tjenester innen helsesektoren er gratis, Et omfattende boligprogram med boliger til alle er gjennomført. Ansettelsesvernet er sterkt for arbeiderne til ergrelse for kapital- og bedriftseierne. Matvareprisene er lave og subsidierte.

KAMPEN MOT FATTIGDOMMEN er den viktigste forklaringen på den presidentens store popularitet i egen befolkning. Mens de konservative regjeringene før ham viste liten eller ingen interesse for landets undertrykte, satte Hugo Chávez og hans regjering i verk et omfattende sosialt program, med tusener av kooperativer som ga arbeid til landets fattige. Særlig blant Venezuelas mange fattige har Chávez stor støtte. For en tid siden besøkte NRK et slikt kooperativ, i den fattige bydelen Catya i Caracas. Der møtte de blant andre den unge tekstilarbeideren og tobarnsmoren Luiza Nuña, som hadde dette å si om sin situasjon:

«DA DE SOM nå er i opposisjon hadde makten, var vi uten arbeid. Høyresiden i dette landet har aldri likt de fattige. For dem er vi ingenting. Kanskje har Hugo Chávez gjort enkelte feil, men han er den beste lederen vi har hatt, og jeg vil ikke for mitt bare liv ha høyresiden tilbake i regjering, sa den unge tekstilarbeideren i Caracas».

HUGO CHÁVEZ «SOSIALISME for det 21. århundre», som han selv har kalt det, har uten tvil vært et gode for svært mange fattige venezuelanere. Fra å være et av Latin-Amerikas mest klassedelte samfunn, kommer nå Venezuela ut blant de aller beste – målt etter den såkalte Gini-koeffisienten, som angir forskjellen mellom fattig og rik. Men Chavez’ sosiale revolusjon bygger på én avgjørende forutsetning: At prisen på olje fortsatt holder seg høy. Med dagens høye oljepris kan denne politikken videreføres i mange år, selv om svakhetene blir tydeligere for hver dag som går. Når matvareproduksjonen svikter, som følge av nasjonaliseringen av landbruket, kan myndighetene bruke oljepenger for å kjøpe det de trenger fra utlandet. Et land som i utgangspunktet er selvforsynt med kjøtt og meierivarer.

MARKEDSTILHENGERNE VURDERER CHAVEZ’ økonomiske politikk som ikke bærekraftig på lang sikt. De mener at oppskriften ligner til forveksling den som gikk i graven da kommunismen falt i Øst-Europa for drøyt 20 år siden. Men han har aldri klart å få gjennomført en sosialistisk planøkonomi som på Cuba. En planøkonomi som gikk i oppløsning og sosialistiske prinsipper som ble fraveket i de tidligere sosialistiske land. Derfor er hans «sosialisme for det 21. århundre» uvitenskapelig og utopisk sosialisme. Her har Venezuelas kommunistiske parti ikke hatt den nødvendige styrke og innflytelse til å få gjennomslag for en sosialistisk revolusjon.

OLJEN FINANSIERER VEL 40 % av virksomheten og skulle det bli et nytt stort fall i oljeprisen, slik vi opplevde for 3-4 år siden, kan Venezuela under Hugo Chávez på kort tid opplever økonomisk kaos og sosialt sammenbrudd.

HUGO CHÁVEZ HAR opplevd sitt tøffeste år siden han ble valgt til president for 14 år siden. Det sier mye for en mann som for ti år siden ble midlertidig avsatt under et militærkupp, og som har vært i konstant konflikt både med egen opposisjon og supermakten USA. For ett år siden ble han kreftsyk og han har gjennomgått to store kreftoperasjoner, i tillegg til strålebehandling. Presidentens kreftsykdom har vært et viktig tema i valgkampen, men ifølge han selv er han nå helt frisk.

DEN ANDRE STORE utfordringen er at Hugo Chávez for første gang i sin karriere har fått en politisk motstander som har en realistisk mulighet til å beseire ham i valg. Med en kreftdiagnose er det mange som har stilt spørsmål ved hans evne til å lede landet. Han bekrefter selv at han nå er helt frisk, og i årets valgkamp har han vært svært aktiv.

MEN ALLE SOM har fulgt Hugo Chávez og hans politiske karriere vet at mannen er en fighter og en overlevelseskunstner av det helt store formatet. Og selv hans hardeste kritikere må bøye seg for det faktum at knapt noen vestlig leder har fått sin lederstilling bekreftet gjennom så mange nasjonale valg og folkeavstemninger. Allikevel kalles mannen for «diktator» i den kapitalistiske verden.

MOTSTANDEREN ER DEN unge delstatsguvernøren Henrique Capriles (40). Det siste tiåret har vært et sørgelig kapittel for Venezuelas høyreopposisjon. Dyp splittelse og grove politiske feilgrep har preget partiene på høyresiden, og det eneste de har vært enige om er at president Hugo Chávez ”ødelegger” Venezuela og at han må vekk jo før jo heller. Dette og å innføre markedsøkonomi. Han tilhører så avgjort den delen av den venezuelanske befolkningen som er født med en sølvskje i munnen. Han kommer fra en rik familie som eier en omfattende økonomisk virksomhet, med flere kinoer og andre selskaper. Et av Henrique Capriles' største politiske forbilder er Brasils tidligere president, den markerte venstrepolitikeren Inacio Lula da Silva Capriles mener at Lulas modell, med en liberal økonomisk linje og en offensiv sosialpolitikk er en god ide også for Venezuela. Lulas modell basert på privatkapitalismen og markedsøkonomi har bare gjort de rike rikere og de fattige fattigere. Der har Venezuela lite å hente. I skrivende stund er valgresultatet ikke kjent. Man anslår en valgdeltakelse på 88%.

NKP OG FRIHETEN ønsker Cháves og Venezuelas arbeiderklasse all lykke med valget.

Kilder: NRK Nett og Dagsrevyen, 7. okt