I øst og vest, men i vekst

(21 - 2012) Kjell Hammer
Kina i spissen for den ny verdensordning som bryter seg frem!

NÅ I OKTOBER velger Kinas kommunistiske parti (KKP) nytt lederskap. Dette lederskapet skal lede Kina gjennom den neste femårsplanen, utvikle kraftfullt Kinas økonomi potensiale, videreutvikle et moderne- industri, helse- og skolesystem, bli ledende innenfor vitenskap og forskning, styrke den tradisjonelle kulturen og nyutviklet kultur på alle områder, utvide og forsterke rettssikkerheten for den enkelt kineser. De vil også forsterke og kraftig utvikle nasjonens forsvarsevne gjennom motivasjon og moderne våpenteknologi. I det hele tatt, de skal lede en omfattende og kraftig utvikling av Kinas produktive krefter og markere Kina internasjonalt.

KKP HAR UTVIKLET et moderne og effektivt statsapparat. Kina driver en meget omfattende diplomatisk offensiv over hele verden og har en klar oppfatning om hvordan verden bør utvikle seg. Kina vil sannsynligvis gå forbi USA i løpet av noen ganske få år som verdens største økonomi.

PÅ GRUNN AV dette, vil Kina med sine 1,4 milliarder mennesker fremstå som en viktig rådgiver i verden. Vestens rolle, det vil si: USA, Europa og Japan vil mer og mer oppfattes som annenrangs nasjoner. Den vestlige kapitalismen vil miste mer og mer grepet over utviklingen i verdens nasjoner. KKP har siden maktovertakelsen i 1949 drevet Kina inn i en kraftfull utvikling mot et moderne industrisamfunn. Utfordringene har vært enorme, indre- og ytre krefter har motarbeidet og sabotert. Kina var etter frigjøringen fra Japan i 1945 og ved opprettingen av folkerepublikken i 1949 et lutfattig og krigsherjet land med en ødelagt samfunns-struktur (ødelagte byer, veier industri o.l.). I krigen mot okkupant makten, fascist-staten Japan, ble det drept minst 30 millioner kinesere.

I 1949 var det store flertall av befolkningen lutfattig og uten utdanning både på landsbygda og i byene
DET VAR ET skrikende behov for mat, helsestell og utdanning og selvfølgelig alle slags innsatsvarer for å utvikle landets industri og selvforsyningsgrad av mat. Et mindretall av befolkningen (store jordeiere, borgerskap og middelklasse) var direkte fiendtlig innstilt til kommunistenes forsøk på å omdanne Kina til et fremtidig kommunistisk samfunn. Disse motarbeidet aktivt utviklingen.

I 1949 VAR KKP et parti som hadde lang og solid erfaring i å organisere mennesker for å kunne overleve, og føre krig. Nå skulle de ledet et lutfattig samfunn frem til et moderne utviklet industrisamfunn. En enorm og svært vanskelig oppgave! Som i Sovjet og som i Kina, så hadde fascistene i Tyskland og Japan myrdet ikke bare titalls millioner mennesker men de hadde også myrdet mange av de beste og mest erfarende kommunistene og deres beste venner blant arbeidsfolk og bønder, de mest energiske og forandringsvillige menneskene. Et kraftig handikap mht. å starte en ny utvikling.

Når det skal bygges opp et nytt samfunn med aktive indre og ytre fiender som motarbeider utviklingen, så hadde det vært ønskelig med en “hær” av dyktige spesialister og fagfolk innen alle felt av samfunnet
AV ERFARING, SÅ regner en med, at etter skolegang, tar det ca. fra 5 til 10 år for å utvikle en allsidig og dyktig fagarbeider. Ofte gjelder dette også for andre fagområder som samfunnsplanleggere, ingeniører av ulike slag, helsearbeidere, transport, politi, osv.
HADDE KKP DENNE “hæren” av spesialister til rådighet for å drive frem den nye samfunnsmessige prosessen i 1949? Nei selvfølgelig ikke! I tillegg så lå økonomien nede og de manglet alt av råmaterialer, maskiner og utstyr. Sovjet gav Kina en del hjelp men KKP ville ikke bli for avhengig av Sovjet. Og, Sovjet var selv kraftig ødelagt av krigen mot Tyskland og deres allierte og trengte selv å gjenreise sitt samfunn.

MED KKP I spissen gikk kineserne i gang med å omforme Kina, prøvde, feilet og prøvde igjen. Gjennom erfaringer og skolering ble de dyktigere og dyktigere. I dag framstår Kina som et moderne industrisamfunn med en effektiv statsform og blomstrende kultur. Kina er åpen for kunnskap og nye ideer, men verner sin egen selvråderett. KKP sier at de ikke vil dominere andre land og at verden nå beveger seg inn i en situasjon med flere maktpoler.

Har denne utviklingen kostet?
DEN HAR KOSTET utrolige store offer og lidelser. Enkelte historikere og forskere hevder at det har kostet Kina 40 - 50 millioner mennesker. Kildene om dette er omstridte og usikre. Personlig er jeg overbevist om at Kinas ledere kjenner meget godt til denne delen av Kinas historie, de har også lært av den, nettopp for å unngå å gjøre liknende feil i fremtiden. Dette er en av Marxismens sterke sider (materialisme). På et passende tidspunkt inn i fremtiden, vil KKP blottlegge hendingene i hele denne tidsperioden (for allmenn kunnskap).

HVA VAR ALTERNATIVENE til forsøket med det Store Spranget (rask industrialisering av tungindustrien)? I så fall hvilke alternativer forelå? Hvilke av disse alternativene ville ha kostet mindre eller kanskje flere offer og lidelser? Stilte Vesten opp og sa: selvfølgelig skal vi gi dere massiv hjelp til å bygge det nye kommunistiske Kina!? Vi, de vestlige demokrater, er jo selvfølgelig genuint interessert i å se at det blir bygget et samfunn uten utbytting, fattigdom og klasser!? Eller, ville ikke en veldig langsiktig, rolig- og forsiktig utvikling gitt den vestlige imperialismen god tid til å isolere, håne og undergravde Kina!? Hva skjedde med Sovjet? Hvordan behandlet vesten med USA i spissen Vietnam? Hva gjorde demokratene i Arbeiderparti og Høyre? Sto de på barrikadene og kjempet mot USAs mange myrderier, trakasseringer og ødeleggelser av nasjoner?

EN AV DET vestlige borgerskapets verste hodepine, er hvordan de skal takle utviklingen i Kina. Helst hadde de håpet på at systemet hadde råtnet på rot, dvs. at inder motsetninger hadde ført til oppløsning og sammenbrudd. Det vestlige borgerskapet og deres håndlangere, er svært aktive for å få dette til, blant annet gjennom sine journalister og den Norske Fredspris-komiteen med sosialdemokraten Thorbjørn Jagland i spissen. Hadde de følt seg/vært økonomisk og politisk sterke nok, kunne de sikkert ha tenkt seg å kunne knuse Kina ved direkte krigføring. Hele ønsket om å ta Kina, ligger i deres desperate behov for nye markeder og ressurser. Vestmaktene har jo i nær historisk tid plyndret Kina, så det er ikke nye tanker.

Å KNUSE KINA gjennom direkte krigføring syns umulig. Kina har et stort, sterkt og motivert forsvar med moderne krigsmidler. Det politiske systemet er stabilt og fornyer seg hele tiden. Det Kinesiske folk er i all hovedsak stolte og glade.

Dessverre for borgerskapet så syns både situasjonen og tiden å løpe fra dem.
DET VESTLIGE BORGERSKAPET er rådville og koker av raseri! De er inne i en av de verste økonomiske og politiske krisene de har opplevd og de vet ikke om de i det hele tatt vil komme ut av den. Hele nasjoner og folk står på randen av sammenbrudd: Hellas, Romania, Bulgaria, Spania, Portugal, Ungarn osv. Folkene i land som England og Frankrike og USA opplever massiv og kraftig økende fattigdom.
BORGERSKAPET RANER NÅ folkens fellesmidler: ulike fond, økte renter, reduserte sosiale ytelser o.l. Bedrifter slås konkurs, legges ned og eller flyttes ut av landet. Resultatet er massearbeidsløshet og fattigdom. Alt dette gjøres for å forsvare borgerskapets klassemessige posisjon med omfattende privilegier i samfunnet.

ET DØENDE SYSTEM som den vestlige kapitalismen, vil likevel i sin dødskamp kunne volde store ødeleggelser og smerter for verdens folk og nasjoner. Borgerskapet i de ulike land er redde og aggressive. Alle ideer og samfunnssyn som vil kunne avsløre dem, blir bekjempet med alle midler. Alle mennesker som arbeider for en bedre verden må være skjerpet og på vakt, avsløre borgerskapets intriger og sloss konsekvent mot deres forsøk på å sette verden i brann. Fascisme er en global og solid forankret borgerlig ideologi brukt bandt annet i Tyskland, Italia, Spania og Japan. Borgerskapet vil mest sannsynligvis ta fascismen i bruk igjen for å myrde og undertrykke folk og nasjoner.

KKP HAR FØRT Kinas folk gjennom enorme samfunnsmessige forandringer som på ingen måte er sluttført. Via enorme forsakelser og lidelser har nasjonen greid å reise seg som en moderne industrinasjon med høy allmenn utdanning, godt utbygd helse- og sosialnett, effektiv infrastruktur for transport og en blomstrende kultur. KKP og Kinas folk har gjennom målbevisst arbeide løftet mange hunder millioner kinesere ut av fattigdom og flere hundre millioner vil følge på. Kina bidrar løpende med store beløp og ekspert hjelp for å hjelpe andre nasjoner rundt om i verden. Kina sier selv, at det er en selvfølge, at de er med å løfte verdens fattige nasjoner ut av fattigdom. Det flotte og stolte Cubanske folket har stor nytte av Kina. Kina vil nå kunne levere varer som er blokkert av USA.

KKP bruker den vestlige inklusive den Japanske kapitalismen til raskt å utvikle sine egne produktivkrefter.
EN METODE SOM ikke var ukjent for Sovjet og Lenin. Gjennom å skaffe seg omfattende og grundige erfaringer og kunnskaper fra disse utenlandske bedriftene i Kina har Kina fått en arme av meget dyktige fagarbeider, ingeniører og forskere. Disse kan nå settes inn i Kinas egne bedrifter og videreutvikle sine egenproduserte industrivarer. I tillegg så utdanner Kinas skole- og universitetssystem store kull av meget dyktige unge mennesker som går inn og videreutvikler nasjonens produktive krefter. Det er to år siden ledelsen i KKP sa klart i fra, at oppgaven ikke er at det står at industrivarene er laget i Kina, men at det nå mer og mer skal stå at de er utviklet i Kina. Det betyr at deres moderne industriprodukter er minst like avanserte og gode som vestens og helst bedre mht. bruk og pris.

KKP ER MEGET klar over at de ikke på sikt vil kunne utvikle sine produktive krefter uten at motsetningene mellom produksjon og folk løses. Kina/KKP vil ikke kunne løse sin historiske oppgave hvis de ikke greier å lage et samfunnssystem som til slutt, helt og holdent styrer samfunnets produktivkrefter (maskiner, bygninger, transport, utdanning o.l. og ikke minst menneskenes skaperkraft). Styre på en slik måte at samfunnets produktivkrefter arbeider og fungerer i samsvar med folkets behov og i riktig dynamiske balanse med naturen.

Er Kina sosialistisk?
ETTER NOEN TI-ÅR med politisk arbeid blant kommunister og sosialister er jeg kommet til at begrepet sosialisme er upresist og uklart, ja egentlig lite egnet til å skape klarhet om hva og hvordan et proletært- (arbeiderstyrt) og klasseløst (kommunistisk) samfunn er og fungerer. Helst ønsker jeg, at vi slutter å bruke det uklare begrepet sosialisme og heller definer de to ulike stadiene i kommunismen (fellesskapet) Første stadie: den politiske kommunismen.
ANDRE STADIE: den sosiale kommunismen. I det første stadiet har vi det som kalles: proletariatets revolusjonære diktatur. Her kan kommunismen være enten demokratisk eller despotisk (så kalt: krigskommunisme) eller noe midt i mellom. Her lever vi fortsatt i et klassesamfunn med indre og ytre fiender (imperialisme) Motsetningene i samfunnet utvikler seg hele tiden og klassekampen kan til tider være meget hard. Dette er det samfunnsmessig stadie som Kina nå er inne i. Får Kina være i fred, så er jeg overbevist om at de demokratiske trekkene i landet vil utvikle seg raskere og raskere (blant annet på grunn av økt allment kunnskapsnivå og velferd). I så fall, blir det ikke et borgerlig parlamentarisk demokrati men et mye mer vitalt og ekte demokrati, et proletarisk.

Litt om det andre stadie:
DEN SOSIALE KOMMUNISMEN. De indre og ytre motsetningene er blitt ikke antagonistiske (på liv og død). Den samfunnsmessige situasjonen har roet seg ned og har falt helt og holden til arbeiderklassens fordel. Det vil si at klassesamfunnet oppløser seg og blir mer og mer et klasseløst samfunn, fremmedgjøringen oppheves og menneskene styrer samfunnets produktive krefter (kommunistenes målsetning kan nås). For at et langt fremskredent kommunistisk samfunn skal kunne fungere (den sosiale kommunismen) kreves det at samfunnet har utviklet sine produktive krefter på et meget høyt nivå. Og at imperialismen er knust. Trekk ved den sosiale kommunismen: De motsetningene som fortsetter å eksistere vil menneskene kunne holde på et ikke-antagonistisk nivå. Men også under denne epoken vil det kunne oppstå mer tilfeldige antagonismer (uforenlige motsetninger) dersom motsetningene blir feil håndtert. I et slikt samfunn vil tiden som går med til den materielle produksjonen stadig bli mindre og mindre. Den ikke-materielle aktiviteten for menneskelig virksomhet, blir stadig utvidet. Rikdommen flyter så rikelig at det kan bli yting etter evne og fordeling etter behov. Den borgerlige retten er oppheva (dvs. yte etter evne og få etter innsats). Menneskene utvikler frihetsrike bortafor den rent materielle produksjonen. Menneskene kan ha en allsidig tilegnelse av verden gjennom alle de individuelle og sosiale sanser, følelser, samvirke og samhold i stede for bare gjennom eiendom og bruk. Det materielle forbruket vil bli avgrensa av de menneskelige behova, og ikke av kapitalens sine behov for akkumulasjon (opphoping). Det ville kunne bli slutt på sløsing. Økonomisering med arbeid og ressurser til materielt forbruk vil bli regelen. Menneskene kan utnytte kretsløpsressursene fult ut og lage menneskeskapte kretsløp for andre ressurser. Forurensningen kan holdes langt under de nivå som skader menneskene og andre deler av naturen. Individa kan , innenfor det universelle kollektivet, utvikle den fulle individualiteten sin og utfolde alle de skapende og nytende kreftene sine. Trangen etter andre individer vil bli den viktigste trangen. Kvinnene vil endelig kunne tre frem som frie individ ved siden av mannen. Menneskehistoria begynner på alvor.

VI MÅ HELLER ikke glemme, at kapitalismens utvikling, skaper rammeverket og mye av innholdet til den fremtidige kommunismen: Moderne storindustri, effektive produksjonsmetoder som automasjon og robotisering, effektiv infrastruktur med veier og jernbane, effektiv og verdensomspennende transport og kommunikasjonsmidler. Gode- og omfattende planleggingsverktøy o.l.

Har KKP gjort feil?
HAR NOEN AV disse feilene vært svært farlige og alvorlige? Og vil KKP gjøre nye feil? Svaret er: Ja selvfølgelig? Ingen er feilfrie, det er bare å studere historien, og KKP er ikke et parti som sitter å studerer fremtiden ved å kikke inn i en mystisk glasskule. Kunne mange av feilene ha vært unngått? Ja selvfølgelig, mangelfull erfaring og kunnskaper må ta sitt, korrupte- og udugelige kommunister og andre typer av ledere må ta sitt. Her er også mange uforutsette hendinger (feilslåtte avlinger, mangelfull lagring av mat, mangel på medisiner og behandling o.l.) og direkte undergravings-virksomhet og sabotasje fra indre- og ytre fiender

KAN KKPS MÅLSETNING med Kina slå feil? Ja selvfølgelig! Se bare på Sovjets historie.

KKPs arbeide må være preget av:
- KKP MÅ bruke og videreutvikle Marxismen-Leninismen på vitenskapelig vis.
- ARBEIDERKLASSEN (SOM nå er blitt meget stor) må gro inn i alle deler av partiet.
- ALLE DELER av partiets og statens arbeid må baseres på vitenskapelig metoder.
- FOLKETS VELFERD og rettssikkerhet må ha høyeste prioritet
- FORTSETTE DEN kraftfulle utviklingen av landets produktivkrefter og på sikt, sakte men sikkert, demontere/avvikle de kapitalistiske bedriftene, både egne og utenlandske (dette er blant annet nødvendig for å kunne utvikle produktivkreftene på et høyere nivå enn i vesten).
- STYRKE KRAFTIG den proletariske internasjonale solidariteten


KKP velger ny toppledelse i oktober
DEN 18 NASJONALE Partikongressen i oktober skal velge ny toppledelse i partiet, en kollektiv ledelse. Partiet velger en meget erfarent og godt skolert ledelse som vil styre Kina gjennom de meget store oppgavene dette samfunnet står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Partiet vil drive Kina videre ut av fattigdom, styrke folkets velferd på alle områder og befeste og styrke Kinas posisjon i verdenssamfunnet.

TIL LYKKE MED et seierrikt kommunistisk parti!

TIL LYKKE MED fremtiden for Kinas og verdens folk!

MED KAMERATSLIG HILSEN
KJELL JAN HAMMER

INSPIRASJONSKILDER TIL ARTIKKELEN er bland annet: Karl Marx, Friedrich Engels og Terje Valen.