(15 - 2012) Som ventet falt påtalemyndighetene på den ”sikre” siden og mener at Breivik må erklæres som ”utilregnelig”. Man holdt seg strengt til de juridiske krav om bevisføring og bevisenes kvalitet da rettsprosessen og hovedforhandlingene skulle føres som enhver annen drapssak. Denne tenkningen står ikke i forhold til denne sakens omfang og gjennomførte grusomhet. Dette er ikke en vanlig drapssak men også en terrorsak med politiske og ideologiske overbygninger. statsadvokat Holden sa selv i sin prosedyre at dette var både en drapssak og en terrorsak som er enestående og historisk i Norge; men han tok ikke konsekvensen av det. Hele saken skulle derfor kreve en annen bevisføring og bevisene vurderes på en annen og enestående måte enn vanlig. Ideologisk og politisk motivert terror krever en annen tenkning fra påtalemyndighetene og ikke minst fra de psykiatriske sakkyndige. Alle partene må sette seg inn i høyreekstremistisk tenkning som ville være innholdet i påståtte vrangforestillinger. Selvsagt er ikke påtalemyndighetene eksperter på idéhistorie og psykiatri men å påstå at drivkraften bak Breiviks gjerninger var utelukkende ondskap og drapstvang ser man dette i en snever, isolert, medisinsk kontekst. Moderne psykiatri tenker ikke slik. Rettspsykiatripar en mener at deres mandat ikke lå i å se Breiviks handlinger i en samfunnsmessig, politisk og ideologisk ramme. Dette er uriktig. Det ville ikke være utenfor det mandat som rettspsykiatripar to hadde. De mente at hans drivkraft var høyreekstremisme med storhetsforestillinger og å spre frykt i befolkningen. Det er tilleggskrav om at tankene skal være bisarre (urealistiske og umulige) i den diagnostiske manualen for å kalle dem psykotiske vrangforestillinger. Slike høyreekstremistiske ideer blomster dessverre i Europa og er mulige. Det er da for enkelt for en jurist å henge seg på et menneskesyn som betraktes gjennom deler av et diagnosehefte og ikke ut fra forholdene i samfunnet hjemme og ute. Han må kanskje mer enn andre ta hensyn til samfunnsmessige, politiske, økonomiske og sosiale forhold i en kriminalsak. Her sviktet statsadvokatene totalt. Saken mot Breivik ble annerledes enn på den måte at hans ideologi slapp å stå på tiltalebenken. Påtalemakta trodde ikke på Breiviks forklaringer om Knights Templar, om reiser til Libya og Balkan. Men var det løgn – dekkhistorie – eller vrangforestillinger? Han var virkelig på disse stedene og går man til frimurerordenen – hvor han faktisk var medlem en stund - finnes tanker om å være utvalgt og enestående og merkverdige sysler som kan gi assosiasjoner til det Breivik har fortalt om ridderorden, stormester og lignende, selv om han bruker konstruerte, egne ord om dette.

Saken har satt rettspsykiatrien og jussen i offentlighetens skue. Dersom den allmenne rettsfølelsen blir krenket blir troverdigheten til dem begge framover forvitret. Vi ønsker ikke noen folkedomstol, men en rettsprosess som vanlige mennesker kan forstå. I følge tidl. høyesterettsadvokat Lund i NRK1 torsdag ville Breivik ha blitt dømt som tilregnelig i alle andre land. En person som vet hva han har gjort, drept med overlegg, har innsikt i sin forbrytelse, planlagt kompliserte handlinger over år, innrømmer skyld m.m. skal stå rettslig ansvarlig; ikke beklages, mystifiseres og definert som bare syk og uansvarlig. Feilen er at det medisinske psykosebegrepet legges til grunn for tilregnelighetsspørsmålet. Er man psykotisk er man uten skyldevne og straffefri uansett. I våre naboland legges det psykologiske prinssipp til grunn. Har man evne til planlegging, er det en gjennomgående sammenheng mellom ide, motiv og handling er man i rettspsykiatrisk forstand tilregnelig. Dette er en logikk folk forstår.

Påtalemyndighetene synes å ha falt for psykiatripar ens (Husbys og Sørheims) trangsynte definisjon av vrangforestillinger istedenfor å tenke dynamisk. At det alltid er et dialektisk forhold mellom et menneskes indre liv og miljøet/samfunnet. De antimuslimske ideer kan han ha fått i sin tid i Frp og på nettet, mer enn det plutselig er oppstått noe i en isolert, indre tankeverden. Påtalemakta blitt klakør av psykiatere med et rigid menneskebilde.

Ble Breivik drevet av ondskap og drapstvang som det hevdes må man spørre seg. Hva har skapt dette i ham? Vi vet at tanker, følelser og motiver skapes gjennom samspillet mellom individ og miljø – mennesket og samfunnsforholdene. Ondskap er ingen premiss for en psykose men i ulik grad er en del av den normale menneskelige natur framvokst av miljøer dominert av hat og misunnelse, nettopp det vi finner i neonazistiske og fascistiske miljøer. Disse miljøene blir frifunnet dersom dommen blir stående som om de var vrangforestillinger og rene tankespinn. Realitetene i verden viser det motsatte. Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør. Dersom dommen ender på utilregnelighet må den ankes. Vi må ha helt nye regler og mandat i rettspsykiatrien og ny tenkning i strafferetten. Vi kan ikke leve med de gamle lenger.