(12 - 2012) Dette dokumentet gjør det mulig å forstå hvordan inter-nasjonal lov og rett arbeider, men mest hvordan deres basale prinsipper kan forbigås.

BEARBEIDET FOR FRIHETEN AV STEINAR SAGEN

Resolusjonene som ble vedtatt mot Libya er basert på forskjel-lige beskyldninger: spesielt på uttalelsen som hevder at Gad-dafi hadde utført angrep med jetjagere på sitt eget folk og en-gasjert seg i voldelig undertrykkelse av et opprør, med 6 000 drepte sivile til følge. Disse påstandene ble spredd før de kunne ha blitt verifisert. Men det var på basis av dem at den libyske Jamahiriya- regjeringen ble suspendert fra The United Nations Human Rights Council før den ble henvist til The United Nations Security Councel.

En av hovedkildene til påstanden om at Gaddafi drepte sitt eget folk er The Libyan League for Human Rights (LLHR), en organisasjon som er knytte til The International Federation of Human Rights (FIDH,(( den franske forkortelsen, antar jeg)). Den 21. februar 2011 tok Dr. Sliman Bouchuiguir initiativet til en begjæring i samarbeid med organisasjonen UN Watch og The National Endowment for Democracy. Denne begjæringen ble undertegnet av mer enn 70 NGO-er. (Non - governmental organizations, Ikke - statlige organisasjoner). Så, noen få dager senere, den 25. februar, dro Dr. Sliman Bouchuiguir til U.N. Human Rights Council for å avsløre beskyldningene vedrørende forbrytelsene til Gaddafis regjering. I juli 2011 dro vi (altså The Humanitarian War), min anm.) til Geneve for å intervjue Dr. Sliman Bouchuiguir”.

Intervjuet foregår på fransk, men er tekstet på engelsk. Intervjuer antas å være den ovenfornevnte Julien Teil, (JT). Intervjuobjekt: Dr. Sliman Bouchuiguir, (SB). Kommentator (overvoice) på videoene antar jeg er oversetteren fra fransk til engelsk, Clarisse Poupard, (CP).
JT: - De gjorde en vidunderlig jobb ved å avsløre Gaddafis forbrytelser, spesielt ved å samle mer enn 70 NGO - er med deres appell. Var det hardt arbeid å få samlet alle disse NGO-ene?
SB: - For å fortelle deg sannheten; det er ikke særlig vanskelig, fordi alle NGO-ene er bekjente. Og til slutt bragte The U.N. Human Rights Council alle til Geneve. Og det var da vi tok initiativet til denne begjæringen og fikk den undertegnet av alle medlemmene.
CP kommenterer: - Noen få dager etter lanseringen av begjæringen reiste Dr. Sliman Bouchuiguir til den 15. spesialsesjonen i The U.N. Human Rights Council (FNs Menneskerettighetsråd) som fant sted den 25. februar 2011. Der holdt han en tale i LLHRs navn. Sesjonen førte til suspensjonen av den libyske arabiske Jamahiriya-regjerings Human Rights Councils medlemskap, en avgjørelse som ble tatt den 1. mars 2011 under FNs Generalforsamling.
SB: taler i FN - Den frykt som FIDH har uttrykt de siste dager blir dessverre til sannhet. Oberst Gaddafi innfører den brente jords taktikk. Hans milits starter massive systematiske angrep på innbyggere som har talt regimet imot og sivile misstenkt for å opponere mot regimet så vel som å skyte mot utlend-inger. Disse handlingene kan beskrives som forbrytelser mot menneskeheten slik vi blir minnet om av Høykommissæren. President, fersk informasjon fortsetter å ankomme om mord på soldater som nekter å utføre ordre. Drap på sårede i sykehusene og deretter …(umulig å forstå hva han sier) … av kroppene. Ordre gitt til flypiloter om å bombe. Gaddafis hen-sikter proklamert i hans uttalelse den 22. feburar om å bli kvitt rottene og stoffmisbrukerne må tas alvorlig. FIDH og dets medlemsorganisasjoner frykter spesielt mordkapasiteten til Gaddafis leiesoldater. Antallet drepte er beregnet til 6 000 inkludert 3 000 bare i Tripoli i følge LLHR. Disse leie-soldatene ser ut til å ha blankofullmakt til å plyndre og drepe alle sivile uten forskjell. FIDH har også med styrke henvendt seg til myndighetene i hjemlandene til disse leiesoldatene og bedt dem ta alle nødvendige skritt for å prøve å nøytralisere dem i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser. FIDH og LLHR ber om beskyttelse av fremmedarbeidere ved at de må bli tillatt å forlate landet gjennom humanitære korridorer eller på andre hensiktsmessige måter. Vi hen-vender oss til medlemmene av rådet her om å vedta en resolu-sjon om å sette opp en internasjonal kommisjon for å undersøke alvorlig vold mot menneskerettigheter som løpende blir begått i Libya og suspendere Gaddafi - regimet fra The Human Rights Council. Takk.
CP kommenterer: - Noen få måneder senere, den 7. juli og igjen i LLHRs navn, sendte Liman Bouchuiguir et brev til de franske advokatene Roland Dumas og Jacques Verges som var reist til Libya for å hjelpe de sivile ofre for NATO-bombingen. I dette brevet beskylder han styrkene som var lojale mot oberst Gaddafi for et forbløffende (staggering?, usikker på hva som sies) antall mord på sivile.
JT (til SB): - De beskriver mange forbrytelser i Libya. Den 17. mars for eksempel rapporterte De 6000 døde, 12000 sårede, 500 savnede, 700 voldtekter og 75000 flyktninger. Den 31. mai rapporterte De 18000 døde, 46000 sårede, 26000 savnede, 1600 voldtekter og 150000 flyktninger. Hvis vi drar til Libya, hvilken måte ville De anbefale oss for å dokumentere alle disse forbrytelsene?
SB: - Der finnes ingen måte. De vet, den libyske regjeringen gir aldri informasjon om menneskerettigheter, om fengsler, fanger og folk som har blitt drept. Når det gjelder drepte. Derfor må man gjøre en beregning. Og jeg fikk ikke denne informasjonen fra noen hvemsomhelst. Jeg fikk den av den libyske stats-ministeren, på den andre siden, altså Det Nasjonale Overgangsrådet. Det er statsministeren, hr. Mahmoud. (fra Warfallah-stammen). Han var det som oppga disse antallene. Jeg brukte dem , men med noen forsiktighet.
JT: - Javel (d’accord), så for å samle denne informasjonen spurte De Overgangsrådet?
SB: - Jeg fikk denne informasjonen fra ham, fra stats-ministeren.
CP kommenterer: - Så det synes som om mannen bak disse antallene er nr. 2 og statsminister i Det libyske Overgangsrådet. Men de antall man finner i dokumentene til Den internasjonale Forbryterdomstolen er vidt forskjellig fra disse tallene.
JT: - Vi har dokumentet fra The International Criminal Court (ICC), datert 27. juni. I hvilket… (SB bryter inn: ”Forbrytelser mot menneskeheten). JT fortsetter: - Ja, men de rapporterte bare hundrevis av ofre. Og anklageren sa det ikke er mulig å knytte voldtektene til Gaddafis styrker. Så for å gjenta vårt spørsmål: hvordan kan vi som journalister dokumentere dette? For hvis ICC rapporterer fakta som avviker fra Human Rights Council, foreligger der en stor motsigelse.Så hva gjorde De for å samle disse…
SB: - Vi stoler på munn til øre! Vi kjenner til og med men-nesker, småjenter, gutter som var der. Familier vi kjenner personlig. Selvsagt vil de ikke komme frem og ICC trenger offisielle og overbevisende dokumenter…for å referere til en spesifikk begivenhet. Men vi, menneskerettighetenes forsvar-ere, har mye tettere forbindelser enn ICC. Jeg fortalte det alt sammen til ICC. De kontaktet meg og jeg fortalte dem alt sammen…Men de ønsker ikke å…De kan ikke…Det er en domstol som bygger på loven, de kan ikke stole på munn til øre.
CP kommenterer: - Så hva er det ICC refererer til? Den 16. mai 2011 anmodet dens anklager, Luis Moreno Okampo, dommerne om å utstede en arrestordre på Muammar Moham-med Abu Minyar GADDAFI, Saif Al-Islam GADDAFI og Abdullah AL-SENUSSI å begå forbrytelse…(Video nr.1 slutt)
Video nr. 2
CP kommenterer: - Søknaden ble akseptert av dommerne i ICC den 27. juni. Den følgende dagen, under Luis Moreno Ocampos pressekonferanse, stilte detaljert informerte journalister spørsmål ved elementene som disse beskyld-ningene er basert på.

Kvinnelig, asiatisk journalist får mikrofonen. Hun snakker dessverre et nokså gebrokkent og utydelig engelsk. Essensen av hennes spørsmål til Luis Moreno Okampos er:
Kan De gi meg noen eksempler på hvor mange mennesker som er blitt drept. Og i så fall hvor det skjedde. Som De vet, vil jo fakta alltid overbevise mennesker.
Luis Moreno Ocampo (LMO), argentiner som også snakker et slurvete og utydelig engelsk: - Jeg råder Dem til å lese søknaden (the application) fra tiltalekontoret (the prosecution office). Mange sider, 77 tror jeg. Vi beskriver detaljerte fakta. De fleste av dem er offentlige. Og dommerne avgjorde også…(uforståelig, noe om diligence ? due diligence betyr å verifisere) . Selvfølgelig, vi er anklagere og dommere, så vi stoler på fakta. Så vi beviste forbrytelsene. Det er hva vi gjorde. (Så følger en utydelig setning om dommerne.) Og i en måned og 10 dager sendte vi tre dommere fra (uklart ord) kontinenter. De gjorde uavhengige undersøkelser og de avgjorde.
CP kommenterer: - Som påpekt av Luis Moreno Ocampo, har dokumentet 77 sider. Men mesteparten av dets innhold er ikke offentlig (tilgjengelig, min tilf.) Sidene 17 til 71 har blitt redi-gert; akkurat de sidene som er oppsummerer bevis og vitne-utsagn. Dommerne besluttet å utstede begjæring om arrest basert på disse dokumentene som altså er fremskaffet av Moreno Ocampos tiltalekontor. Derfor besluttet vi å følge hans råd om å undersøke disse dokumentene. Vi gjorde det med grundighet og nøyaktighet. Nok en gang har vitne-utsagnene og oppsummeringen av(uforståelig ord) blitt redigert. På den annen side fant vi blant vedleggene videoer, kart og kilder som er offentlige. Blant disse offentlige kildene er der; CIA –filer, artikler fra FOX NEWS og et antall presse-uttalelser fra LLHR, inkludert Dr. Sliman Bouchuiguirs tale som han holt for FNs Råd for Menneskerettigheter, i Geneve. Datert dagen før denne talen, den 24. juli, har teksten undertittelen: Sikkerhetsrådet må snarest gå til ICC og sørge for iverksettelse av en rekke sanksjoner. Hvordan er det mulig at disse krav kan bli tatt alvorlig av ICC og internasjonale institusjoner uten forutgående undersøkelser?
JT: (fortsatt til Dr. Sliman Bouchuiguir) – Menneskerettighets-
Rådet, hvor du holdt din tale, undersøkte ikke før disse in-formasjonene ble brukt av Sikkerhetsrådet. Hvordan forklarer du denne mangelen på undersøkelse og at vitneutsagn direkte ledet til en FN - resolusjon? Hvordan har det seg at din tale hadde en slik virkning og at NGO - sammenslutningen din lyktes i å påvirke Rådet for Menneskerettigheter slik at Sikkerhetsrådet ble involvert og besluttet en resolusjon?
SB: - Jeg tror den avgjørende virkningen er at Gaddafi brukte flyvåpnet mot sitt eget folk. Og det var det som åpnet veien for…Det viste at han var ustoppelig. Og i Benghazi døde mer enn 300 mennesker på to dager. På to dager! Mer enn 300 offre! Og dette var alt på papir. (Så sier han noe utydelig, ifølge den engelske underteksten som altså er en oversettelse fra fransk).
JT:- Ja, men omkring 6 000 døde, 12 000 sårede, 500 savnede, 700 voldtatte og 75 000 flyktninger, kan De gi oss noen bevis?
SB: - Nå er der 150 000 flyktninger bare i Tunis. Gå og spør den tunisiske regjeringen, det er den som har opplyst dette!
JT: - Kan De gi oss noen bevis på antall drepte?
SB: - Der er ingen bevis. Der er ingen dokumenter. I Az – Zamviya var det 18 000 mennesker som enten døde, ble såret eller er savnet…18 000 mennesker! Bare i Az – Zamviya! Du vet at før opprøret den 17. februar våget ingen å snakke! Hvis vi hadde snakket, ville ingen ha trodd oss. Det ville bare ha skadet Libya troverdighet. Så vi kunne ikke si alt det der. Men sannheten er at Gaddafi gjorde det som intet menneske våget når det gjelder vold mot menneskerettighetene.
CP kommenterer: - Ifølge Ali Zeidan, presentert av AFP (nyhetsbyrå, min anm.) som talsmann for LLHR i en artikkel av 2. mars, er antallet ofre i hele landet er 6 000, herav 3 000 i Tripoli, 2 000 i Benghazi og 1 000 i andre byer. Da han også var talsmann også for Overgangsrådet kan man seriøst stille spørsmål ved om der er forbindelser med den humanitære organisasjonen som fremførte beskyldningene mot Libya.
JT: (til SB) – Kan De bekrefte at et medlem av LLHR også er medlem av Det Libyske Overgangsrådet?
SB: - Nei - nei - nei…Ikke i det hele tatt. (JT sier noen få som ikke er oversatt og som jeg ikke forstår da det er på fransk). SB fortsetter; Jo der er Herr Zeidan. Han er medlem av ligaen (altså LLHR, min anm.), men han er ikke lenger medlem av Overgangsrådet.
JT: - Så før var han altså medlem av Overgangsrådet…Til når?
SB: - Til mars…
JT: - Er han den som ga Dem opplysningene om forbrytels-ene?
SB: - Ikke han, nei. Jeg kjenner en masse mennesker. Jeg kjenner ministre derover (over there)…
CP kommenterer: - Så ifølge Dr. Sliman Bouchuiguir hadde Ali Zeidan en ansvarsfull stilling inne LLHR så vel som i Overgangsrådet. Så forklarer han den eksisterende forbind- elsen mellom disse to organisasjonene.
SB: - Du vet, menneskene i regjeringen, vi var del av samme gruppe! De er medlemmer av LLHR…Informasjons-ministeren. Utdannelsesministeren. Olje – og finans-ministeren. De er medlemmer av vår liga. Til nå er de med-lemmer av LLHR. De har ikke noe spesielt ansvar, men de er medlemmer.
JT: - Hva er de ministre for?
SB: - Informasjonsministeren, Hr. Shammam.
JT: - Fra hvilken regjering?
SB: - Fra overgangsregjeringen. Herr Shammam. Hr. Tarh-ouini, han er min venn. Shammam er også min venn! Når de kom, pleide de å sove hos meg…I de dagene!
CP kommenterer: - Det ser ut til at olje - og finansministeren i Overgangsrådet også er medlem av LLHR så vel som Mahmoud Shammam, Overgangsrådets informasjonsminister. Disse fakta ikke bare beviser at påstandene mot den libyske Jamahiriya – regjeringen er upålitelige (uklart hvilket engelsk ord hun bruker, men av sammenhengen må det være rimelig å oppfatte det som: upålitelig, usann eller lignende), men de kaster også lys over de intrikate forbindelsene mellom LLHR og Overgangsrådet som benyttet disse anklagene til å overta makten i Libya. Disse fakta avslører en funksjonsfeil (mal-function) i internasjonal lov og rett. Uten noen bevis og utelukkende på basis av påstander, ble en diplomatisk prosess, fulgt av NATOs militære intervensjon mot den libyske Jamahiriya, satt i gang under FNs ansvar. Hovedprinsippene i internasjonal lov har åpenbart blitt forbigått for så å lede til etableringen av en ulovlig regjering i Libya så vel som ødeleggelsen av landets opprinnelige politiske, sosiale og kulturelle struktur.

Vi kan daglig lese på NRK – TekstTV meldinger som forteller om et Libya i oppløsning. Finn noen fakta! Se også notat-lappen.
Fakta: Fra thehumanitarianwar.com med Dr. Sliman Bouchuiguir i juli 2011. Dr. Bouchuiguir var da generalsekretær i Libyan League for Human Rights (LLHR). Intervjuene foreligger i videoopptak på vevstedet globalresearch.ca.