(10 - 2012 - Åge Fjeld) ”Freiheit statt Kapitalismus.” er den provokatoriske, men riktige tittelen på boka som Sahra Wagenknechts ga ut i fjor. Sahra er professor og tilhører ”kommunistisk plattform” i partiet Die Linke, der hun også er nestleder og har representert partiet i Europa-parlamentet. Boka påviser årsakene til kapitalismens kriser/løsninger og ligger ifølge omtaler nær norske fakta.  Kapitalismens fallitt
I vår tid da kapitalismen viser at den ikke kan løse de problemer den skaper, burde venstresida kunne stå fram med de gode løsningene. Dess verre er ikke bare sosialdemokratene, men også den radikale venstresida splittet og lammet og uten visjoner, evne og vilje til å skape rettferd.

Etter Murens fall, har venstresida og fordi den er uskolert, mistet trua på sine egne krefter og tør ikke reise systemoverskridende krav. Dette utdyper marxisten Samir Amin, (som for øvrig ble mye sitert i Friheten i 80-åra), nå i Klassekampen den 12.februar. Et nødvendig grep i en slik bevisstgjøringa, er en saklig avvisning av høyresosialdemokratenes ideologi og politikk.

Sosialismens glansperiode og sviket
Etter Sovjetunionens avgjørende innsats til Nazi-Tyskland fall, gikk sosialdemokratiet i Europa sammen med kommunistene for storstilende nasjonaliseringer og planøkonomi. Men etter USA krav om at dette måtte opphøre for å kunne få eller låne penger gjennom Marshall-planen, kapitulerte de fleste sosialdemokratene og høyrefløyene ble som før, dominerende. Men venstrefløya kom noen få ganger i posisjon med ledere som Bevan, Willy Brandt og Olov Palme som i blant trasset kapitalen.

I Tyskland har det sosialdemokratiske SPD i noen delstater som i Mecklenburg-Vorpommern, i Berlin og nå i Brandenburg, dannet regjering sammen med PDS- Die Linke (det tidligere kommunistpartiet), - men der det er mulig velger de heller borgerlige sam-regjeringspartnere. I Frankrike, Tsjekkia og Italia kan slike venstreregjeringer bli mulige. Men mens det i store deler av Europa er vanlig med rød-røde bystyrer, - vegrer sosialdemokratene av omsyn til USA, å samarbeide med kommunister på statsplan. Disse fakta man må man erkjenne i kampen for å temme kapitalen.

Kapitalismen må avskaffes, ikke bare temmes.
Dette er Samir Amins budskap, men da dette ikke er mulig over natta, - må den målbevisste temminga startes umiddelbart. Bevisstgjøringa må fremmes ved å fokusere på kapitalismen, markedskreftenes ”frie” vanstyre: Mens vi i Norge kaster mat for milliarder, lever ennå mange i fattigdom og vi har uverdige forhold innen helsepleien. Mens vi har 40 millioner arbeidsledige (mest ungdom) i Europa, reiser 9 nordiske statsledere til Stockholm for å drøfte hvordan vi kan få pensjonister til å arbeide mer og hvordan vi kan hjelpe flere kvinner til ledende stillinger og egne foretak. Det er ikke galt at pensjonister arbeider lengre om disse ønsker det og det finns arbeidsoppgaver nok, - eller å la kvinner få høyere posisjoner. Men dette er luksusproblemer mot lidelsene arbeidsløs ungdom gjennomlever, og viser hvor fjernt statssjefene er fra realitetenes verden. Sjøl om vi i Norge i dag har svært få arbeidsledige, kan dette endre seg fort og dramatisk.

Økokrim må få en hovedrolle
Fordi vårt skattesystem er diktert av spekulasjonskapitalen, får vi ikke stabile skatteinntekter nok til statens sosiale og andre forpliktelser, og slett ikke til nødvendige investeringer innen samferdsel og til bærekraftig produksjon når oljeinntektene tar slutt. Erling Borgen viser i en kronikk i Dagsavisen 12.2., hvordan hundrer milliarder unndras beskatning i skatteparadiser. Samtidig taper Telenor milliarder i India, og norske milliardærer tillates å flagge ut norske arbeidsplasser til land med lavere lønninger, bare for at disse skal kunne øke sine profitter. Dette økonomiske landssviket og den utstrake bruken av svart arbeid er folkeflertallet mot. Derfor må Stoltenberg-regjeringa styrke Øko-krim og endre skattesystemet, før den kan kastes ved neste valg. Så må debatten om andre tiltak for å redusere kapitaldiktaturet lokalt og globalt startes, - og om systemoverskridende tiltak. Lederen for organisasjonen For velferdstaten, Asbjørn Wahl viser i en artikkel i Dagsavisen 25.1. hvordan systemkritikken har forstummet og spør om noen i den rød-grønne leiren kan ta opp hansken?

Det har hittil ingen gjort. Lysbakken/-Holmaas som drev amerikansk valgkamp mot hverandre, og den øvrige venstresida har ingen klar strategi, - eller fremmer konkrete forslag om å utvide det økonomiske demokratiet i Norge.

Vikarbyrådirektivet en prøvestein
Men fagbevegelsen venter ikke lenger frelse i guders eller broileres flokk, og i spørsmålet om vikarbyråene har den satt tommelen ned for Arbeiderpartiets og LO-lederens kapitulasjon for EU-kapitalen. Her ser vi nå at venstrefløya i Arbeiderpartiet også begynner å ta til motmæle.
Smi mens jernet er varmt, er en gammel livsvisdom. Denne situasjonen må Wahl og andre ta ad notam og skissere et politisk alternativ uten revolusjonære fraser, men som har et system-overskridene perspektiv. Hovedkravet må være en konsekvent begrensing av markedet makt.

Framover med den gamle klassemoralen
Mens man tidligere hadde parolen ”gjør din plikt og krev din rett” har dette gjennom lang tid vært noe puritansk og frigjøringshemmende, ikke minst i intellektuelle venstremiljøer. Denne plikten som noen oppfattet til bare å gjelde overfor arbeidskjøperen, - og ikke overfor arbeidskollegaene, er nå helt out. Den tradisjonelle beskjedenhet innen egne rekker, er nå avløst av en ofte sykelig sjølhevdelse, der sågar Jonas Skaar Støre åpent sier at han ønsker en lederposisjon for føre menneskene fram mot hans forjettede land. Mens man i sosialistiske land ofte valgte de som gjorde en god jobb på arbeidsplassen til parlamentarikere og ledere, var det også i Norge det normale at man ble foreslått av andre fordi man var ærlig og dyktig. Og man påtok seg vervet, litt stolt over tilliten og gjorde sitt beste i den perioden man var valgt for. I dag da politikk er blitt et lønnsomt yrke, kommer griskheten og feigheten til syne. Forakten for politikk øker, noe den herskende klasse og dennes underoffiserer finner greitt.

1.maidagens visjoner
Sjøl om Europa preges av massearbeidsløshet og angrep på lønnstakernes beskjedne retter, ser vi en økende ny-nazisme og høyreekstremisme. Trass at denne i Norge kulminerte med den høyreekstreme Anders B. Breivik massedrap på sine ”kultur-marxistiske” landsmenn på Utøya, - har vi ikke fått noen seriøs debatt om nazismen/høyreekstremismen som kapitalismens siste middel for å hindre utvidet demokrati og sosialisme. Vår regjering som er opptatt av å kritisere alt mulig i sosialistiske stater, lukker øynene for den nazistiske utviklinga i Europas ledernasjon Tyskland. Der nynazister tillates å marsjere i tyske gater, med politibeskyttelse! Jonas Skaar Støre ser gjennom fingrene med et Tyskland der nynazister det siste tiåret har drept nær 20 mørkhudete eller politiske motstandere. Det sosialistiske Hviterussland sjikaneres av vår regjering som sjøl bombet uskyldige mennesker i Libya. Men mens vi i Norge kan leve bra på bekostning av billig arbeidskraft i andre deler av verden, ser vi i Sør-Amerika en økende politisk bevissthet blant arbeidere og bønder, der disse gjennom demokratiske valg har fått sosialistiske regimer, og befridd seg fra USAs åk. Og fordi verden trass alt går framover, - kan neste års hovedparole på 1. mai-dagen bli: ”Frihet i stedet for kapitalisme!”