(Nr. 3 - 2012) Johan Vincent Galtung

Han var forskningsleder og senere direktør for PRIO frem til 1970. Han tok initiativ til etableringen av Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble utnevnt av regjeringen til professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo i 1969, og innehadde denne lærestolen til 1977. Han har siden hatt professorater ved en rekke andre universiteter, blant annet Freie Universität Berlin 1984–93, Princeton University 1985–87, Universität Witten/Herdecke 1986–99 og University of Hawaii fra 1987.
Galtung er direktør for det internasjonale Transcend-nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. I 1987 fikk han Right Livelihood Award. Han har virket som megler i blant annet Sri Lanka, Afghanistan, Nord-Kaukasus og Ecuador. I 2000 skrev han selvbiografien Johan uten land i løpet av 30 dager, og mottok samme året Brageprisen i faglitteratur. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og mottok den første av i alt ni æresdoktorgrader i 1975.
Johan Galtung har både grunnlagt freds- og konfliktforskningen, som i dag er et stort forskningsfelt, og bidratt til en rekke områder av sosiologien. Han har bidratt til over tusen artikler og mer enn hundre bøker. Økonomen og fredsforskeren Kenneth Boulding har sagt om Galtung at «hans innflytelse er så stor og så variert at det er vanskelig å tro at det kommer fra et menneske». På 1950-tallet samarbeidet han nært med filosofen Arne Næss. Et kjent begrep Galtung er opphavsmann til er strukturell vold.
Friheten har sakset fra meldingen fra NRKs nettutgave om møtet i Studentersamfunnet i Trondheim den 14. januar 2012. Når vi leser hans bitende uttalelser om norsk utenrikspolitikk og om vår krigspolitikk er det ikke å forvente at han neppe nevnes i norske servile media eller brukes i Norge som rådgiver og megler internasjonalt.
Johan Galtung sammenligner Jonas Gahr Støre med Anders Behring Breivik.
Johan Galtung mener at hvis de samme psykologiske kriteriene ble brukt på Jonas Gahr Støre som på Anders Behring Breivik, ville han fått samme diagnosen.

Dette oppsiktsvekkende resonnementet kom den internasjonalt kjente fredsforskeren Johan Galtung (81) med under et foredrag i Studentersamfundet i Trondheim sist helg, melder Studentavisen Under Dusken.
– Krever evne til planlegging
Galtung sa i dette i sammenheng med at han gikk hardt ut mot diagnosen Anders Behring Breivik har fått. Han sa blant annet at for å utføre de handlingene Breivik gjorde 22. juli, så kreves det en evne til å planlegge som en paranoid schizofren ikke kunne klart.
– Kriteriene for diagnosen som ble gitt kan man også anvende på Jonas Gahr Støre, sa Galtung.
– Mens Breivik blir oppfattet som en terrorist, er Støre unnskyldt når han godkjenner drap på afghanere, sa han ifølge Under Dusken.
For å underbygge påstanden sin, trakk Galtung fram flere av Støres argumenter for Norges deltakelse i Afghanistan, som kampen mot islamsk fundamentalisme, at vi støtter kvinnefrigjøring og vil stanse narkotikaeksporten. Fredsforskeren mente at også dette må ses på som vrangforestillinger.
– For Taliban og kommunisme
Han sa at kommunismen brakte likestilling til afghanske kvinner, mens Taliban slo hardt ned på narkotikasmuglingen.
– Det vi kommer fram til av dette er at Støre er for Taliban og kommunisme, sa Galtung ifølge Under Dusken.
Da Johan Galtung ble tildelt Erik Byes minnepris i Kristiansand 5. september i fjor sammenlignet han norske soldater i Afghanistan med Anders Behring Breivik. Han sa blant annet at norske snikskyttere med kaldt blod dreper det de kaller Taliban, akkurat som Breivik som med kaldt blod drepte AUF-ere på Utøya.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker ikke å kommentere
NRK. no har bedt Johan Galtung om å grunngi sammenligningen mellom Anders Behring Breivik og Jonas Gahr Støre.

Min første konklusjon er at Breivik, og den norske elite illustrert ved Støre, stiller temmelig likt. De er også like i å ta det avgjørende skritt: å omsette sine vrangforestillinger til ekstrem vold mot kategorier av andre mennesker; AUF for Breivik, Taliban for Norge, med målrettet skyting, skriver Johan Galtung i en e-post til NRK, som del av et lengre svar.

Her er hele svaret:
Som mange andre tviler jeg på at schizofrene er i stand til over så lang tid å arbeide så konsekvent, målrettet og vellykket.
Men vrangforestillinger, paranoia og narsissisme synes å treffe; hans Manifest 2083 er fylt av alle tre. Hans idé om Regjeringen, og AUF-ere og Arbeiderpartiet i særdeleshet som veiforberedere for overtakelse av Norge, hele Europa, i et muslimsk Eurabia er forrykt, og paranoid. (En annen idé, at Islam er sterk og tiltrekkende i dagens situasjon, og det kristelig-sekulære Vesten svak, kan ikke sies å være forrykt. Heller ikke at han trodde seg forfulgt av overvåkingspolitiet; når det viste seg å være uriktig skyldtes det PST snarere enn Breivik). Hans narsissisme og følelse av å være kallet til sin grusomme gjerning av høyere krefter, jødisk-kristelig-templar, synes uomtvistelig.
Breivik gikk til krig mot sitt eget land en ettermiddag; Norge går
til krig mot tre muslimske land gjennom en årrekke, Jonas Gard Støre er et eksempel på den maktelite som står bak slike handlinger.

Diagnosen schizofreni kommer ikke på tale, men vrangforestillinger, paranoia og narsissisme. I foredraget gikk jeg ganske detaljert inn på begrunnelsen for krigene mot Afghanistan, Irak som koalisjondeltaker, og Libya; som at Afghanistan var basert på vrangforestillingen om at 9/11 kom derfra, ledet av bin Laden (intet bevis har vært fremlagt);
Irak på vrangforestillingen om masseødeleggelsesvåpen og at Irak var med på 9/11, og Libya på en lang rekke myter som nå blir avslørt.

Støre ble engang spurt hvorfor Norge var i Afghanistan og svarte
heroin, kvinneundertrykkelse og at NATO må bli vellykket. Men Taliban avskaffet heroin, kommunistene støttet kvinnene, ikke de krefter Norge har alliert seg med. Frykten for islamsk maktovertakelse har også preget og preger norsk politikk hvor enkle konfliktløsende tiltak ville gjøre underverker. Og narsissismen ligger i forestillingen om Norge som fredsnasjon utvalgt av høyere krefter, Sikkerhetsrådet, USA, NATO.
Stoltenberg: Når NATO går inn går Norge inn, går NATO ut går Norge ut.

I Faremos virkelighet var Norge ikke okkupant men motstandsbevegelse. Min første konklusjon er at Breivik, og den norske elite illustrert ved Støre, stiller temmelig likt. De er også like i å ta det avgjørende skritt: å omsette sine vrangforestillinger til ekstrem vold mot kategorier av andre mennesker; AUF for Breivik, Taliban for Norge, med målrettet skyting. Men en voldsvilje fanges ikke inn av psykiatrisk kartlegging; det ville ramme staters betingete rett til krig etter "freden" i Westfalen, Osnabrück-Münster, 24. oktober 1648.

Min annen konklusjon er ikke at de to personer er psykotiske, men
preget av en kollektiv psykose, avansert konfliktpolarisering.
Breiviks symptomer deles bare av et lite mindretall i Norge, men nok av mange i hans internettverk; Støres av mange i Norge, godt støttet av
mainstream media, men bare av et mindretall i verden. Konklusjonen avhenger av referanserammen; rettspsykiaternes synes snever. I selve handlingsøyeblikket var Breivik muligens utilregnelig pga medisinering.
Min tredje konklusjon er at handlingene er basert på troskap til organisasjoner som arbeider hemmelig: frimurere, templarer, Defence Leagues, vel også Skull and Bones for Breivik; NATO og en tett spunnet vev av forpliktelser for den norske elite. Det står krefter bak begge.
Min fjerde konklusjon er at Breivik burde vært identifisert og
stoppet på et tidlig tidspunkt; Norge bør trekke seg ut av krigen i Afghanistan. Etterlatte av begge voldshandlinger må kompenseres, skade opprettet, og de hemmelige organisasjoner gjøres gjennomskuelige og gjenstand for åpenhet, demokrati, dialog; som lovet av Stoltenberg.
(BEARBEIDET AV HØR)