(Nr. 2 - 2012)Kommunvalg på Kypros, 18/12-2011: De rike må betale for krisen. AKEL-framgang!

AV PER LOTHAR LINDTNER
Helt på tampen av 2011 får AKEL ny seier. Mens den ene regjeringen etter den andre får trøbbel i EU-land ved valg under krisen, går AKEL, kommunistpartiet fram. I hovedstaden, Nicosia, på øya innerst i Middelhavet, på størrelse med Rogaland fylke, får Eleni Mayrou med støtte fra AKEL 40 % av stemmene, mens AKEL i 2006 fikk 28,7 %. Framgangen er egentlig enda sterkere, fordi den skjer på et politisk-økonomisk ugunstig tidspunkt. Kommunevalget i sørlige og gresk-kypriotiske del av øya med 77 % av landets 1.200000 innbyggere. Antallet kommunalråd øker fra 124 i 2006 til 145 og arbeiderpartiet vinner valget om borgermester i 8 byer. I 10 andre byer velger ordfører med støtte fra AKEL.

AKELs generalsekretær Andros Kyprianou sier valget er et høydepunkt i Kypros` historie: Riktignok er det uregelmessigheter, eksempelvis ble studenter overfalt på Universitet i Nicosia, men totalt sett viser vi høy demokratisk standard. De som satset på at tragedien på marinebasen Mari, landets økonomiske vansker og Kyprosproblemet har svekket og isolert AKEL, taper. Selv om AKEL i enkeltsaker ble forsøkt isolert, ble det en klar seier.

Kyprianou fortsetter: `Etter langvarig lokalt engasjement har vi begynt å realisere visjonene våre: Helsesenter, fritidstilbud for barn og ungdom, parker, idretts-og kulturanlegg, hjelp til flyktninger, hus til fattige, rehabilitering av strandpromenader, reaktivering av nabolag med lokale folkeavstemninger, program for pensjonister, barn, kvinner, immigranter og bedring av forhold i boområdene. Veien fram kan bli enda lengre, men folk forstår betydningen av våre realistiske visjoner for dagliglivet. Derfor fortsetter de å støtte oss.`

Annen grunn til fremgang er reformer i lokal selvforvaltning initiert av AKELs regjeringen under ledelse av ex-generalsekretær i AKEL, Christiofias. Lokal selvforvaltning skal bli til direkte demokrati. Målet er et nytt og progressivt nettverk for lokal og regional utvikling.

De rike må betale: Finanskrisen og eurokrisen rammer også Kypros som ble EU-medlem i 2004. Mens andre EU-landene overfører krisekostnadene med tiltak som lar vanlige folk betale, unngår AKEL-regjeringen det. I stedet for å ta opp lån i EUs finansmarked og føye seg under EUs redningsdiktat, dekker den kostnader til velferd på annen måte. Som det eneste eurolandet har Kypros lånt 2,5 milliarder euro fra Russland `til meget gode betingelser` ifølge utenriksminister Erato Kazakou-Marcoullis.

Trass forholder AKEL seg til den foruroligende økonomiske utviklingen og vedtar tiltak for å takle utfordringene effektivt. Fra starten er målet å få til balanserte og rettferdige tiltak som styrker utvikling og vekst; byråkratiske utvekster avskaffes, og framfor alt må de rike bidra.

AKEL øker inntektene fra akkumulert kapital og superprofitter for å stå i mot virkningene av krisen. Samtidig vil AKEL diskutere bidrag fra arbeiderklassen innen rammen av en balansert pakke som skal minimere sosiale konsekvenser av krisen; arbeidsløshet, voksende fattigdom og tendenser til stagnasjon i produktive økonomiske sektorer.

Mot EUs krisepolitikk: AKEL tilbakeviser linjen fra EU-toppmøtet i desember når partiet sier at EU-eliten følger en dogmatisk og reaksjonær sparekurs i hvert enkelt land som straffer vanlige fork for å tjene storfinansens økonomiske interesser. EU-toppmøtet 8/12 omtales slik: `Tillegget i Lisboa-traktaten er enda mer reaksjonært, selvsagt vedtatt uten folkeavstemning. Vi bekjemper disse nye holdningene som gjentar den gamle mislykkete politikken som fører til massefattigdom. Kamp mot neoliberal offensiv må forsterkes i allianse med progressive. Vi må forsvare likhet, solidaritet og rettferdighet.`

Regjeringen må stå imot en tøff linje fra en folkefiendtlig stabilitetspakt og samtidig etablere en pakt for vekst og arbeidsplasser. Det er en utviklingsmodell som stemmer med forholdene i hvert enkelt land og naturligvis ikke kan påtvinges ovenfra av sterke stater eller diktat fra et system, basert på frihet for multi-og transnasjonal kapital.

At slik politikk ikke er populær i andre EU-regjeringer og EU-byråkratiet er lett å se. AKEL regner med at `markedene` og EU øker presset for å tvinge Kypros til å endre kursen. Enda mer av det samme er i vente når Kypros, 1/7-2012, overtar presidentskapet i EU-rådet.