Svindel åpner for privat kupp av Troms Kraft?
-
(Bjarne Johansen - nr. 2 - 2012) Kraft & Kultur AB (K&K) i Sverige, et datterselskap i energikonsernet Troms Kraft AS, har ifølge konsernledelsen drevet regnskapsmanipulering i flere år. Konsernet kan ha tapt 1,5 milliard kroner - det åpner for «privat redningskapital».
Kraft & Kultur.
Den 1. desember i fjor ble K&Ks daglige leder Boris Benulic avskjediget av TK-styret. Styret anklager K&K for regnskapsmanipulasjon og har politianmeldt datterselskapet til svensk økokrim.
Benulic svarte med å anmelde TK-styret for ikke å ha tatt tak i det virkelige problemet i Kraft & Kultur, nemlig at det ble spekulert i kraftsalg uten å sikre handelen og at kontrollrutinene i konsernet ikke er gode nok.
Ifølge Benulic er problemet de svære tap på grunn av spekulasjon på el-børsen NordPool.
- Man kjøpte kWh for 95 øre, og måtte selge med fast pris til kundene for 45 øre sier Benulic (Nordlys 03.12.11).
- Og i stedet gir konsernledelsen meg skylda og tviholder på teorien om at jeg har manipulert regnskapene.
Granskning
Fylkestinget i Troms fikk 6. desember en redegjørelse fra TKs konsernsjef Oddbjørn Schei om resultatene fra den foreløpige interne granskingen av Kraft & Kultur.
Granskingen viser at manipuleringen har skjedd under posten «ikke-fakturerte inntekter». Det begynte med 50 millioner i 2002, og har så økt jevnt med omkring 100 millioner kroner hvert år.
- Nå er vi mer og mer sikker på at det dreier seg om 1,5 milliarder norske kroner, i form av for høye inntekter - penger som aldri har vært tjent, sier Schei (Nordlys 07.12.11).
Verdens eldste triks.
Ifølge førstelektor Henning Sollid ved Universitetet i Tromsø har Kraft & Kultur brukt verdens eldste regnskapstriks for å skjule at de var et tapsluk. Troms Kraft er i så fall en gjeldsbombe som må ha ny egenkapital (Nordlys 24.11.11).
- Verdens eldste triks i regnskapsmanipulasjon dreier seg om å regnskapsføre periodiserte inntekter som ikke er reelle. Og en reduksjon i egenkapitalen på 1,5 milliarder kroner setter Troms Kraft i en svært utfordrende situasjon.
Eierne av TK kan se langt etter utbytte, sier Sollid. Troms Kraft eies i dag av Troms fylke (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent). Årlig har eierne hatt utbytte på 120 millioner NOK.
- Både i Fast-saken og i Sponsor Service-saken hadde en gjort lignende manipulasjon som Kraft & Kultur er anmeldt for. Men ansvaret for at regnskapene i konsernet er i samsvar med lover og forskrifter ligger hos daglig leder i konsernet, understreker Sollid. Altså konsernleder Oddbjørn Schei.
Sollid understreker også at selskapet må skaffe seg ny egenkapital for å innfri kreditorer og å betale utbytte. Derfor kan debatten om privatisering av Troms Kraft presse seg fram på nytt, sier Sollid.
Et nord-norsk Enron?
En velkjent historie om fiktive regnskaper er Enron-kollapsen. Energigiganten opererte med underlige regnskapsprosedyrer, som følge av et deregulert energimarked i USA.
Utbytter var resultat av forhandlinger med selskaper som Enron kontrollerte. «Disse transaksjonene gjorde det mulig for Enron å utelate store gjeldsforpliktelser og faktiske tap fra regnskapet», skriver Wikipedia. Svindelen ble avslørt i 2001 og selskapet gikk konkurs. Finansverden skalv og styreleder Kenneth Lay ble dømt til 45 års fengsel.
Situasjonen er ikke tilsvarende dramatisk for Troms Kraft, men konsernet må få balansen på plass. Troms Kraft foretok en balanseoppstilling pr. 31. oktober 2011. Den viser en gjeld på 6,5 milliarder og en egenkapital på 1,1 milliard. Altså en gjeldsgrad på 85 prosent, som er ekstremt høyt.
Den må konsernet gjøre noe med. Enten med å selge ut verdier og/eller innhente ny kapital.
Risk management
- Kommunalt eide selskaper styres av sterke styreledere, styrer og egeninteresser. De vil styre og vokse. Så lenge ikke eierne, det vil si politikerne, sender andre signaler, driver de på som de ønsker.
Det sier ekspert på kommunal finansforvaltning Jan Petter Jørgensen til Nordlys (09.12.11).
- Troms Kraft er bare ett av mange energiselskaper som har begitt seg inn i fibernett, telefoni og andre bransjer som er forbundet med store investeringer, høye kostnader og stor risiko, sier Jørgensen.
- Men i kommunene er begrepet «risk management» ikke helt stuerent. For en god del politikere er det nærmest et stygt ord, forbundet med kapitalisme. Men skal kommuner og fylkeskommuner fortsatt eie slike store og krevende selskap, er det på høy tid å tenke «risk management», mener Jørgensen.
Uten styring
Jørgensen kan ha rett i at eierne ikke har tilstrekkelig god nok kontroll og styring. Men ansvaret for daglig drift og regnskap ligger hos daglig ledelse.
Og i alle år har eierne fått høre av konsernledelsen at alt var flott og fantastisk. TK var økonomisk suksess, selv om enkelte investeringer har vært tapsprosjekt (se ramme), og diverse medieomtalte saker (ulovlig partistøtte til Sp, tapt rettssak om hjemfallsrett mot staten) har vært negativ fokus for konsernet.
Den angivelige svindel i Kraft & Kultur skal ha pågått i ti år, uten at ansvarlig ledelse i TK-konsernet har grepet inn. Og konsernledelsen prøver å vri seg unna sitt ansvar, bl.a. ved å lokke med seg politikerne (bedriftsforsamlingen) på syndebukkjakt. Som når ledelsen indirekte pålegger revisorene ansvar for regnskapet ved å foreslå dem avskjediget.
Spekulasjon og raiding
Strøm og energi på børs startet med Energiloven i 1991. I eufori (beruselse) fra høyrebølgen solgte kommuner ut sine kraftselskaper for å tjene raske penger. I dag sitter kommuner angrende tilbake og ser at 100-talls millioner forsvinner som utbytter i private og statlige lommer.
Også Troms Kraft har vært forsøkt raidet. Senest sommeren 2010. Sammen med betalte påvirkningsagenter i privatiseringsbyrået «First House», forsøkte Ap-ledelsen i Tromsø å trikse Troms Kraft over på private hender. Imidlertid ble kuppforsøket avverget av «grasrota» i Tromsø Ap (Friheten 19/2010).
Og for 12-15 år siden gjorde den politiske høyresiden i Tromsø hyppige framstøt for å selge kommunen sin andel av Troms Kraft på «det åpne marked». Taktikken lyktes ikke, og kommunen har derfor mottatt titalls nyttige budsjettmillioner i utbytte hvert år.
Samfunn ut, kasino inn
Troms Fylkes Kraftforsyning, som det engang het, hadde som sitt mål å skaffe befolkningen i fylket rimelig elektrisk kraft. Så vedtok da Stortinget den berømte Energiloven. Såkalt fri konkurranse på et åpent energimarked skulle gi oss billigere strøm. Selvsagt bare bullshit, for strømmen ble dyrere og kommuner solgte sitt arvesølv. Profitt for private og statlige spekulanter var målet med Energiloven, ikke demokratisk plan og styring av energibehov og miljøhensyn.
Da overproduksjon rammet kapitalismen på syttitallet, sto Maggie Thatcher fram som arkitekt bak en nyliberalistisk redningsaksjon for å berge profittraten. Sentralt i nyliberalismen står privat plyndring av offentlige eiendom og selskaper. Offentlig og kollektiv tenking skal vekk. Vekk med solidaritet og fellesskap, inn med «valgfrihet», halleluja og privatisering.
Vi fikk nye tider med spekulanter i glattpolerte Armani-dresser og nyfrisert bakoversleik, som reiste rundt på emissærvis i bygd og by, for å skape hallelujastemninger om lykkelige investeringer og markedets velsignelse.
Oppkjøpte medier, «frigjort fra partipisken», hyllet jernhard thatcherisme og «individuell valgfrihet». Sosialdemokratiet mistet Keynes av synet og en «nyoppdaget» Adam Smith ble «guru».
Individet og laissez faire-kapitalisme, også kalt «fritt marked» eller «markedsliberalisme» fikk all makt i Vandrehallen (Stortinget) og redaksjoner. Vekk med all demokratisk regulering og kontroll. Statlig og kommunalt eierskap ble et problem. Stordalen, Røkke og Rimi-Hagen tok over - og politikere ble marionetter (nikkedukker) for storkapital og big business.
Skomakerlest
Nå når «suksesshistorien» er under etterforskning av svenske Økokrim, er beste råd: «Skomaker, bli ved din lest». Altså satsing på kjernevirksomhet (miljøvennlig energiproduksjon) og et TK-selskap i folkets eie må være løsningen. Men jeg er klar over at godt betalte gamblere har skaffet tung argumentasjon for å privatisere konsernet - for konsernet trenger penger. Enten med å selge ut verdier og/eller innhente ny kapital. -
Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Kommentarer
blog comments powered by Disqus