(26 - 2016) Den britiske forfatteren Christopher Hitchens ga i 2001 ut boka «The trial of Henry Kissinger».
Boka er også basis for filmen med samme tittel. Her dokumenteres det på en overbevisende måte at Henry Kissinger kan knyttes til forbrytelser mot menneskeheten. Det dreier seg om omfattende bombing og drap på sivile i Vietnam og Kambodsja samt støtte til Indonesias overgrep i Øst-Timor, hvor om lag en tredjedel av befolkningen ble drept. Den tidligere lederen i Indonesia, Sukarno, ble for øvrig fratatt makten i 1967 av general Suharto etter et blodig kupp. Kuppet ble støttet av både USA og Storbritannia, påfulgt av massemord av kanskje så mange som en million mennesker, mest fattige bønder og landsbylærere under påskudd av at disse var kommunister. Kissingers aktive rolle i kuppet i Chile, som førte til ufattelige overgrep og tusenvis av henrettelser, er også tema i filmen.

Amerikaneren John Tirman, forfatter og forsker, sier at antall drepte i Koreakrigen, Vietnamkrigen, og som følge av USA sin terrorbombing i Kambodsja og Laos, kan ha oversteget 8 millioner mennesker.
USA sprayet i årene 1962 til 1971 over 75 millioner liter av det kjemiske giftstoffet agent orange over landområder i Vietnam, Kambodsja og Laos. Dette var et stoff som fjernet blader og ugress. På den måten skulle det bli vanskeligere for geriljasoldatene å finne skjulested. I løpet av de første årene døde 400 000 mennesker grunnet giftsprøytingen. Fotojournalisten Francis Wade besøkte Vietnam for et par år siden. Han forteller at ifølge landets myndigheter så er 500 000 barn hittil rammet av virkninger av agent orange. Tusenvis av barn fødes hvert år med skader forårsaket av amerikanernes giftsprøyting. Det betyr i klartekst at tallet 500 000 vil øke. Mange av barna vil dø, eller leve hele livet med handicap.
Dette er tydeligvis uten betydning for Nobelinstituttet, som inviterte Henry Kissinger til Oslo for å holde tale søndag 11. desember i anledning av utdelingen av årets fredspris. Tema for Kissingers tale var «verdensfreden etter det amerikanske presidentvalget». Kan vi nå håpe på en endret amerikansk utenrikspolitikk med Trump i førersetet? Et raskt blikk på amerikansk utenrikspolitikk etter andre verdenskrig gir ikke grunnlag for optimisme i så henseende.

Foto: US Air Force sprøyter sør-VietNam i 1966 AP Photo, File

Les resten i Friheten - i kiosk, abonnement og nettkiosk!