(Per Lothar Lindtner - nr 22 - 2010) ”Ekko fra Giessen”; ”Giessener Echo” Lokalavis for DKP i Hessen, 40 år: Med 21 110 km² er Hessen midt mellom Sør- og Nord-Trøndelag i areal. Den tyske delsten har vel 6 seks millioner innbyggere.

Bundesland Hessen var før innlemmelsen av DDR ikke bare geografisk, men også politisk sentrum i Vest-Tyskland, styrt fra Wiesbaden som lenge bar preg av USA og NATO. Fortsatt er Wiesbaden delstatshovedstad, men Frankfurt am Main er storbyen noen få mil lenger øst. Der er EUs sentralbank, forbundsbanken, børs og messe med fangarmer langt utenfor Europa. Frankfurts mer enn 100 skyskrapere understreker at ”Mainhatten” fortsatt er i 1. divisjon blant imperialismens økonomiske metropoler

DKP-Giessen 2010: Midt i og rundt den tyske imperialistmetropolen kjemper vanlige folk anti-imperialistisk. Fra en av verdens mest trafikkerte flyplasser i Frankurt det 70 km nord til Giessen, en by på 75.000 som er sentrum i 1 av 3 regioner i delstaten Hessen. Regionen har samme navn og teller 1054.000 innbyggere. Hvordan jobber kommunistene her før kommunevalgene i 2011? I kommunistenes hovedorgan ”UZ” (Vår Tid) finner vi linker til DKPs lokalaviser i Hessen, deriblant i regionshovedstaden Giessen. Nylig feiret ”Giessener-Echo” 40-årsjubileum. På hjemmesiden til DKP finner vi avisen under søkerbegrepet ”vor Ort”. Her kan vi lese om 40-årsjubileet, byhistorie og aktuelle lokale, regionale og internasjonale saker.

Litt mer Giessen-historie først: Giessen er universitetsby med Justus-Liebig-Universitetets 24.000 studenter i sentrum. Men byen har også en stor faghøyskole; Giessen-Friedberg med 11.500 studenter. Det er en stor polyteknisk statlig høyskole med spesialfagene: Bygg, Elektro, Data, Maskiner, Energi, Medisinteknikk, Miljø- og bioteknologi. Giessen har dessuten Teologisk høyskole. Uten å problematisere ”personlighetenes rolle i historien” må vi nevne kjemikeren Justus Liebig (1803-1873), professor ved universitetene i Giessen og München. Han har mye av æren for utvikling av superfosfat; kunstgjødsel og også kalles ”agrokulturkjemiens far”. I praksis førte oppdagelsene til økt avkastning i jordbruket.